Delikatesse i fare

Noen synes den er nydelig mat, men nå er livet bokstavelig talt i ferd med å bli surere for den lille flueåta.

Publisert
Flueåta er en delikatesse. Det synes iallfall silda, og dermed er den lille vingesneglen også viktig for oss. (Foto: Erling Svensen)
Flueåta er en delikatesse. Det synes iallfall silda, og dermed er den lille vingesneglen også viktig for oss. (Foto: Erling Svensen)

Den er ikke lett å få øye på, og du må ha den i mikroskop for å se hvor vakker den er.

Flueåta er en delikatesse. Det synes i alle fall silda, og dermed er den lille vingesneglen også viktig for oss. Torsken synes igjen silda er en lekkerbisken.

Flere land er markeder for norsk sild og torsk og betaler milliarder av kroner for sunn og god fisk fra nord. Slik spiller flueåta ei viktig indirekte rolle i økonomien langs norskekysten.

– Flueåta er blant artene som kan gå vanskelige tider i møte fordi havet blir surere, sier Maria Fossheim, forsker ved Havforskninginstituttet og leder for forskningssamarbeidet “Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann” ved Framsenteret.

– Vingesneglene er blant de mange artene som har kalkskall. Når pH-verdien reduseres i vannet de lever i, fører den surere tilværelsen til at skalldyr som blant annet reker og koraller får problemer med å danne panseret som skal gi dem grunnleggende beskyttelse.

Økt utslipp

– Forsuringen skjer som følge av økt CO2-utslipp. Hver eneste dag fører forbrenning av kull, olje og gass til at det slippes ut mer enn 20 millioner tonn karbondioksid til atmosfæren. Bortimot en tredel av dette blir tatt opp av havet.

– Dermed dannes det mer karbonsyre, spesielt i arktiske farvann der kaldt vann løser mer karbondioksid enn lenger sør, forteller Fossheim.

Noen kaller havforsuringen for et kaotisk og farlig kjemisk eksperiment, minst like skadelig som den globale oppvarmingen.

– Foreløpig er at det er forsket lite på virkningene av surere hav, sier Fossheim.

Nye prosjekter

Dette er noe av bakgrunnen for at det nå settes i gang forskningsprosjekter for å skaffe kunnskap om havforsuringen.

En del av forskningen skal skje i felten, det er blant annet satt i gang et prosjekt i Trondheimsfjorden. Der skal forskerne finne ut hvordan forsuringen virker inn på kaldtvannskoraller.

Den andre forskningsdelen skal skje i form av eksperimentelle laboratorieforsøk. Blant annet skal det gjøres forsøk med for å finne ut hvordan ulike organismer som lever i nordlige farvann reagerer på surere vann med pH-verdiene som er forventet i hele det kommende århundret.