Britiske forskere har målt farten til fire av de største breene på Grønland: Jakobshavn Isbræ, Petermann, Nioghalvfjerdsfjorden og Zachariæ Isstrøm.
Til sammen inneholder disse fire breene nok is til å heve det globale havnivået med 1,8 meter om de skulle smelte helt. En slik økning i havnivå ville være en katastrofe for lavtliggende byer over hele verden.
Målingene av de fire breene ble gjort mellom 2014 og 2017 ved hjelp av det europeiske miljøsatellittparet Sentinel-1.
Disse to satellittene brukes av norske forskere og etater til å holde øye med jordas ismasser på land og til havs, overvåke skipstrafikk, oljesøl, rasfare, nedsynking av bygninger, flom og mye, mye mer.
Tvillingsatellittene er utstyrt med radar som ser jordas overflate uansett skydekke eller lysforhold. Det er viktig for å kunne undersøke polområdene, som ofte har mye skyer, dårlig vær og lang mørketid.
Sammen dekker de to satellittene hele jorda hver sjette dag, noe som gjør at de kan oppdage endringer raskt og jevnlig.
De nye målingene viser at de fire største breene på Grønland beveger seg 25 prosent raskere mot havet på sommeren enn de gjør på vinteren.
– Ved hjelp av data fra andre satellitter så vi at Jakobshavn Isbræ, som er den breen på Grønland som beveger seg aller raskest, nådde en topphastighet på 17 kilometer per år i 2013 etter en uvanlig varm sommer, sier Adriano Lemos til den europeiske romstasjonen ESA. Han er en av forskerne bak de nye resultatene.
Breer både på vestkysten og østkysten av Grønland mister is, men satellittdata viser at farten deres har i snitt sunket med ti prosent siden 2012.
Hastigheten varierer likevel med årstiden. Isbreene beveger seg opptil 14 prosent raskere i løpet av den tre måneder lange sommeren på Grønland, før de mister farten over vinteren.
– Vi så den økte hastigheten på sommeren hos alle fire isbreene som vi undersøkte. Derfor er det viktig å fortsette å måle farten deres for å forstå bevegelsene gjennom hele året, sier Lemos.
De nye forskningsresultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Cryosphere i juli 2018.
Å få tak i radardataene som forskerne brukte i dette prosjektet krevde internasjonal koordinering mellom flere ulike romorganisasjoner, inkludert den europeiske romorganisasjonen ESA og den tyske romorganisasjonen DLR.
– Vi har vist at den nye generasjonen med europeiske radarsatellitter gir oss viktige detaljer om hastigheten til iskappen på Grønland, sier Andy Shepherd, direktøren ved det britiske forskningsinstituttet Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM). Han er også en av forskerne bak den nye studien.
Han og kollegene hans planlegger nå å bruke Sentinel-1 til å undersøke smeltemønsteret til breene på Grønland nærmere for å lære mer om hva som skjer med iskappen ettersom klimaet endrer seg.
Annonse
Slik ser radarsatellitten Sentinel-1 ut. (Illustrasjon: ESA / ATG medialab)
Mye brukt av Norge
Sentinel-satellittene er en del av Copernicus-programmet, en europeisk storsatsing på overvåking av miljøet ved hjelp av satellitt.
Den nyeste satellitten i Copernicus-programmet, Sentinel-5P, måler luftforurensning og luftkvalitet over hele verden.
De første resultatene fra Sentinel-5P ble publisert i juli 2018 der den målte mengden nitrogendioksid over Sør-Europa, Midtøsten, samt deler av Afrika og India, og mengden av og bevegelsene til karbonmonoksid (CO) over hele Asia.
Forskere, miljøorganisasjoner, offentlige etater, private selskaper og andre aktører i Norge og hele Europa bruker dataene fra Copernicus-programmet. De er fritt tilgjengelige på Satellittdata.no.
De andre Sentinel-satellittene holder øye med havtemperatur, bølgehøyde, planktonvekst, skogutbredelse, kystsoner og vassdrag.
