En tredel av en isbre i Aru-fjell i Tibet forsvant i et voldsomt skred i juli 2016. Satelittbilder viser isbreen før (til høyre) og etter skredet (til venstre). Bare to måneder senere raste enda en isbre bare et par kilometer fra.  (Foto: NASA Earth Observatory via The New York Times)
En tredel av en isbre i Aru-fjell i Tibet forsvant i et voldsomt skred i juli 2016. Satelittbilder viser isbreen før (til høyre) og etter skredet (til venstre). Bare to måneder senere raste enda en isbre bare et par kilometer fra. (Foto: NASA Earth Observatory via The New York Times)

Hvordan kan isbreer kollapse uten forvarsel?

I 2016 kom to isbreras i Tibet helt uventet på fagfolkene. Nå har forskere oppdaget hva som kan ha ført til de enorme rasene.

Publisert

Når det går ras fra isbreer, har geologer og forskere gjerne forutsett at det kommer til å skje. Men to enorme isbreras i Tibet i 2016 kom helt uventet på fagfolkene.

Uten forvarsel raste nemlig to forskjellige breer i samme område med bare to måneders mellomrom. Det første tok ni liv.

Nå har forskere ved blant annet Universitetet i Oslo (UiO) studert satellittdata fra rasene nøye. De har funnet tegn til at isbreene var såpass ustabile at det kan ha ført til de enorme rasene.

Raskere og større skred

Før disse rasene – fra isbreer på det tibetanske platået – har fagfolk delt breras inn i to hovedtyper:

  1. Bevegelser i relativt flate isbreer som ligger i områder med liten helling. Slike skred skjer ofte over tid – fra uker til flere år.
  2. Bevegelser utløst i breer som ligger i bratte områder – ofte en fjellside. Slike hengende isbreer kan ha raske ras som får en fart opptil 250 kilometer i timen, men er relativt begrenset i omfang.

Men skredene i Tibet denne sommeren passer ikke inn i hovedtypene: De var fra relativt flate breer, skjedde raskt og hadde stor fart. 

Disse rasene var derimot en hybrid av den konvensjonelle forståelsen av breras, konkluderer UiO-forskerne, sammen med internasjonale forskere, i tidsskriftet Nature Geoscience.

Ingen faresignaler før skredene

Det første breraset ble utløst 17. juli 2016. Det var et enormt ras i fjellmassivet Aru i Vest-Tibet. Isbreen mistet hele sin nederste del, totalt 68 million kubikkmeter is raste ned fjellsiden. Massen ville fylt én million godsvogner.

Raset skjedde i løpet av minutter. Tragisk nok drepte skredet ni mennesker. Flere hundre jak, som tibetanere bruker som husdyr, gikk også tapt.

Men det var altså ingen faresignaler som varslet raset. Ingen utløsende jordskjelv i området eller antagelser om at breen skulle kollapse. Isbreen var også relativt flat, med en helling på omtrent tolv grader, og fagfolk antok at den var stabil.

Og i september samme år gikk et lignende ras bare et par kilometer fra det første. Denne breen mistet også hele sin nederste del nedover fjellsiden – med en fart på opptil 300 kilometer i timen. Totalt løsnet 83 millioner kubikkmeter is.

Varm og våt sommer

Sommeren 2016 var spesielt varm og våt, noe som kan ha medvirket til rasene, ifølge forskerne. Breene fikk nemlig stort tilfang av vann, og dette kan ha medvirket til kollapsene, tror forskerne. Undersøkelsene viser ingen klar felles utløsende faktor, men forskerteamet ser noen felles trekk.

Andreas Max Kääb, Désirée Treichler og Adrien Gilbert er tre av forskerne bak den nye studien. (Foto: Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO)
Andreas Max Kääb, Désirée Treichler og Adrien Gilbert er tre av forskerne bak den nye studien. (Foto: Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UIO)

Begge isbreene ligger i områder med grunnflate med mye løsmasse, og breene ligger ikke direkte på fast fjell. Breene hadde også det felles at rasene skjedde i en ganske svak helling.

Ifølge Désirée Treichler, Adrien Gilbert og Andreas Kääb ved UiOs Institutt for geofag, er det spesielt at to slike gigantiske breskred skjer så tett i tid.

– Det er oppsiktsvekkende og nytt at en kombinasjon av alle disse faktorene, som også er usannsynlige for en bre alene, fører til mindre stabilitet i to isbreer på så kort tid som to måneder.

Forskerne poengterer også at i Vest-Tibet har det falt mer snø enn vanlig om vinteren de siste årene. Et endret klima kan dermed også ha spilt en rolle i at isbreene blir tyngre med mer snø. Mye smeltevann fra fjellene rundt og fra breoverflaten kan også medføre at isbreene får dårligere feste. Klimaendringer gir usikre tider for isbreer.

Informasjon fra satellitter

Ved hjelp av observasjonsdata fra satellitter kunne forskerne danne seg et bilde av de to rasene. De kunne blant annet beregne hvor fort og hvor mye og bremasse som gikk med i rasene.

Begge brerasene er undersøkt med data fra det europeiske satellittprogrammet Copernicus sine satellitter Sentinel-1 og Sentinel-2. 

Kunnskapen fra denne studien kan også kombineres med annen informasjon, for eksempel om klimatiske forhold før skredene skjedde og geologiske forhold i områdene.

Alarmerende hybrid-skred

Forskerne mener det er alarmerende at slike raske og uventende hybrid-skred kan oppstå. Slike skred er farlige for folk og dyr som lever nær isbreer i fjellområder og kan ødelegge mye infrastruktur og store naturressurser.

Referanse:

A. Kääb med flere: Massive collapse of two glaciers in western Tibet in 2016 after surge-like instability, Nature Geoscience 2018, doi:10.1038/s41561-017-0039-7. Sammendrag.