Etter langvarig tørke og høy temperatur i sommer var både jordsmonn og vegetasjon knusktørr over hele Europa, også i Skandinavia.
I juli brøt det ut store skogbranner flere steder i Sverige. Flere bygder og tettsteder måtte evakueres. Brannmenn, slukningsutstyr og brannfly ble fraktet inn fra land utenfor Sverige, inkludert fra Norge.
På det meste brant det 50 steder i Sverige. I juli måned 2018 var det tre ganger så mange skogbranner i Sverige som på samme tid året før. Det var også fare for at brannene kunne spre seg til Norge.
Nå viser bilder fra satellitter nøyaktig hvor brannene bryter ut og i hvilken retning de sprer seg. Det kan gjøre slukningsarbeidet enklere, i hvert fall i områder med lite folk.
Bildet øverst i artikkelen viser Midt-Norge til venstre og Midt-Sverige til høyre. Her ligger den svenske byen Østersund ved den store innsjøen i midten av bildet. Skogbrannene synes på fire steder til høyre i bildet, med lange søyler av røyk som sprer seg mot nordvest.
Dette fotografiet ble tatt av den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 17. juli 2018.
Bildet under ble tatt samme dag av en annen europeisk miljøsatellitt, Sentinel-2. Det viser skogbrannene i høyere oppløsning:
Skogbrannene i Sverige sett av satellitten Sentinel-2 den 17. juli 2018. Foto: Copernicus/ESA
Her synes flammene godt under røyksøylene midt i bildet, et stykke ute til høyre og langt nede til venstre i bildet.
Tvillingsatellittene Sentinel-2 ser godt i farger i vanlig lys, og også på flere bølgelengder infrarødt.
Sentinel-2 ser miljøer på land, vegetasjon, våtmarker og kystsoner spesielt godt. (Illustrasjon: ESA / ATG medialab)
De ble laget spesielt for å kunne se ulike former for vegetasjon og på den måten holde øye med miljøfaktorer som skogdekke, jordbruk, fotosyntese og plantevekst.
Men det er ikke bare steder på tørt land som synes godt på bildene til Sentinel-2. Også våtmarker, elver, innsjøer, strandsoner og kystområder, samt flom, is og menneskeskapte strukturer.
Forskere ved institusjoner som NIBIO, Bioforsk, Kartverket og flere andre, bruker data fra Sentinel-2.
Sentinel-3 ser miljøfaktorer angående havet spesielt godt, men også miljøfaktorer på land. (Illustrasjon: ESA / ATG medialab)
På samme måte som Sentinel-2, er Sentinel-3 et tvillingpar med like satellitter. Disse to satellittene ble bygget for å måle flere miljøfaktorer til havs, som havtemperatur, havfarge, planktonvekst, bølgehøyde, vindhastigheter og mye mer.
Selv om dette satellittparet fokuserer på havet, ser de også godt ulike typer miljøer og miljøfaktorer på land, som is, snø, sandstormer og vulkanutbrudd.
Flere norske etater og forskere, som Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og StormGeo, bruker dataene fra Sentinel-3 til å undersøke havsirkulasjon, vær, klima, fiskepopulasjoner og mye og annet.
Sentinel-satellittene er en del av den europeiske storsatsingen Copernicus, som også Norge er med i. Her satses det på miljøovervåking ved hjelp av satellitt.
