Startlånsordningen spisses mer mot vanskeligstilte i samfunnet. (Foto: Erlend Aas, NTB scanpix)
Vanskeligstilte som får startlån, klarer seg bedre enn forventet
Økonomisk vanskeligstilte som får lån gjennom startlånsordningen, har en overraskende god evne til å betjene gjelda. Stabil og forutsigbar inntekt sørger for det.
Husbanken har ønsket å få gjennomført et forskningsprosjekt om kommunenes praksis i bruk av startlån og hvordan forskriftsendringen påvirker denne. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomfører for tiden dette oppdraget.
En ressursgruppe bestående av Margrethe S. Iversen fra Asker kommune, Kristin Aarland fra NOVA, prosjektgruppen i NIBR og representanter fra Husbankens regionkontor og strategikontor har fulgt prosjektet tett.
Første rapport er ferdig, og tar for seg hvordan praksisen for startlån har vært før forskriftsendringene i perioden 2005–2013. Dette danner grunnlaget for andre del av analysen, som nå vil undersøke hvordan forskriftsendringen som kom i fjor har påvirket Starlånspraksisen i kommunene.
Startlån skal hjelpe de vanskeligstilte i samfunnet inn på boligmarkedet. Hvordan kommunene praktiserer denne ordningen, varierer.
I 2013 lånte norske kommuner ut 6,9 milliarder kroner gjennom startlånsordningen, noe som var en nedgang på 100 millioner fra året før. Antall lån gikk også ned. I 2013 hadde de som mottok startlån, også en lavere inntekt enn tidligere år.
Strammer inn
I fjor ble det det vedtatt en endring i forskriftene som strammer inn Husbankens startlånsordning, hvor unge førstegangskjøpere ikke lenger er en uttalt del av målgruppen for lån.
– Den nye forskriften innebærer i mye større grad enn tidligere retningslinjer en individuell tilnærming til boligfinansieringen med startlån, der formålet nå er å bidra til at husstander med svak økonomi og langvarige boligfinansieringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg i egen eid bolig, forklarer seniorrådgiver Edle Holt i Husbanken.
Forskere fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har fått oppdraget fra Husbanken om å gå startlånsordningen nærmere etter i sømmene, både for å se på praksisen og om forskriftsendringen påvirker bruken av startlån i norske kommuner.
De første funnene fra dette arbeidet er nå klare og presenteres i rapporten Hva er god startlånpraksis?
Unge nedprioriteres
Tidligere har unge i etableringsfasen vært en av de viktigste målgruppene for å motta startlån, og denne gruppen utgjorde om lag 50 prosent av mottakerne av startlån i 2012.
At unge nå ikke lengre er del av målgruppene, kan bidra til økt økonomisk ulikhet, en ulikhet som også vil kunne gå i arv over flere generasjoner. Barn av boligeiere kan ha lettere for å komme seg inn på boligmarkedet selv.
Men ungdom i etableringsfasen henvises altså til å spare til egenkapital og søke lån i det ordinære bankmarkedet når de nå skal kjøpe bolig, i stedet for å søke startlån hos kommunen som hjelp til førstehjemskjøp.
Startlånsordningen på sin side spisses mer mot såkalte vanskeligstilte i samfunnet. Men hvordan fungerer dette i praksis?
– Funnene i rapporten viser at det har vært en gradvis overgang fra hovedvekt på topplån til unge førstegangsetablerere til i større grad å fullfinansiere boliger til mer langvarig vanskeligstilte. Dette er i tråd med føringer fra Husbanken og oppfordringer til kommunene om å prioritere mer vanskeligstilte søkere, sier Holt.
Varierende praksis
Rapporten tyder på at kommunene har ganske varierende praksis på hvordan de tildeler og behandler startlån. De mindre sentrale kommunene er de mest aktive utlånerne, og det er en tendens til at det er de utsatte gruppene i samfunnet som i økende grad tildeles startlån.
Men kommuner med store levekårsproblemer blant befolkningen sin tilgodeser ikke de utsatte gruppene like mye som andre kommuner.
– Rapporten stemmer godt med tidligere forskning på feltet, sier daglig leder Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse. Han har forsket på startlån i flere år.
Forskerne har intervjuet representanter for seks kommuner som arbeider aktivt med startlån i boligpolitikken. Felles for disse kommunene er at søkerne vurderes mer individuelt og helhetlig, og det foregår mer samarbeid på tvers innad i kommunene.
Søkerne følges også opp i prosessen, og i enkelte kommuner tilbys praktisk hjelp til boligkjøp, visninger og budrunder, samt til personlig økonomi.
Å hjelpe økonomisk vanskeligstilte med lave inntekter inn i et hett boligmarked med høye boligpriser, kan virke som en umulighet, med mindre det går på bekostning av økonomisk forsvarlighet. Rapporten viser tvert imot at dette kan være mulig.
Forutsigbarhet er viktigere enn høy inntekt, sier Kim Christian Astrup. (Foto: NIBR)
– Selv om de har lav inntekt, kan vanskeligstilte ha relativt høy gjeldsbetjeningsevne. Forutsigbarhet er i så måte viktigere enn høy inntekt, sier prosjektleder og forsker Kim Christian Astrup ved NIBR.
Ordningen treffer
Undersøkelsene forskerne har gjennomført, viser at ordningen med startlån treffer de vanskeligstilte gruppene i kommunene. Først og fremst hjelpes hushold fra det kommunale leiemarkedet over i eid bolig, men det gjelder også de som leier privat.
Kommunene ser også at de som får startlån til å kjøpe seg egen bolig, klarer seg bedre enn mange forventet, fordi de opplever en mestringsfølelse ved å eie egen bolig.
Den viktigste grunnen til at ordningen fungerer så godt for de vanskeligstilte, er at de gjerne har en stabil, forutsigbar inntekt.
Den største betjeningsrisikoen for alminnelige låntakere er risiko for tap av arbeidsinntekt gjennom arbeidsledighet eller uførhet. Denne risikoen er mange av de vanskeligstilte forskånet for, og dette øker gjeldsbetjeningsevnen vesentlig.
Fastrente
Annonse
I tillegg er det mulig å eliminere et av de viktigste risikoelementene – renterisikoen – gjennom å inngå fastrentekontrakter. Bruk av fastrente vil ytterligere øke de vanskeligstiltes gjeldsbetjeningsevne på grunn av forutsigbarheten dette gir.
En forsvarlig utlånspraksis for startlånet sikres altså ikke bare gjennom en bankfaglig kompetent tildeling. Det er også viktig at det bygges gode oppfølgingsrutiner rundt den enkelte og at rutinene tar høyde for at vanskeligstilte potensielt er en sårbar gruppe rent finansielt.
