Flere kan gå fra leie til eie

Flere hushold med lave inntekter kan bli boligeiere med økt bruk av startlån og bostøtte fra Husbanken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere kan nyte godt av boligsosiale virkemidler. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Husbankens virkemidler

Husbanken forvalter et sett av boligsosiale virkemidler som kan hjelpe også de som har begrensede økonomiske ressurser, til å bli boligeiere.

Husbanken samarbeider med kommunene om virkemidlene, og alle søknader går via kommunale instanser.

Blant virkemidlene er bostøtten, som også gjelder for boligeiere, startlån, som kan brukes til enten topp- eller fullfinansiering, og etableringstilskudd.

Ved bruk av startlån kan en under visse forutsetninger omgå kravet om egenfinansiering.

Både politikere og media har satt søkelyset på at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet, særlig etter at kravet om egenkapital ble innført høsten 2011.

I den offentlige debatten har det vært fokusert på at unge voksne med en gjennomsnittlig økonomi har problemer med å etablere seg på boligmarkedet.

Men hva med de som har lave inntekter? Vil de i det hele tatt ha mulighet til å kjøpe egen bolig i dagens marked?

- Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen bolig, dette gjelder også hushold med lave inntekter, sier NOVA-forsker Kristin Aarland.

Aarland har undersøkt hvor mange som kan klare å gå over til å eie bolig med støtte fra Husbanken. Hun har også analyseret hvor stor sannsynlighet det er for at de klarer å beholde boligen over tid.

Leie versus eie

For hushold som leide bolig og mottok bostøtte ved begynnelsen av 2006, 2007, 2008 og 2009, beregner Aarland at mellom 18 og 37 prosent av dem i stedet kunne ha eid bolig, og at dette kunne ha skjedd innenfor rammene av de boligsosiale virkemidler.

- De aller fleste ville også ha klart å beholde boligen frem til slutten av 2011, påpeker Aarland.

- Det ser vi når vi studerer inntektsutviklingen deres i perioden.

- For de som faktisk kunne ha eid en bolig, analyserer vi også hva som skjer når et utgiftssjokk på 100 000 kroner inntreffer etter ett år.

Her har finansieringsalternativet stor betydning for husholdenes økonomiske evne til fortsatt å kunne betjene boutgiftene.

- Hvis ekstrautgiften kan innlemmes i startlånet og nedbetales over restløpetiden, er det svært få som ramler ut av eiergruppen.

- Hvis husholdene derimot må velge et dyrere finansieringsalternativ, har utgiftssjokket en svært negativ, men varierende, effekt på eierandelen over tid, utdyper hun.

Boligsosiale virkemidler i kommunene

Ifølge Aarland er det uutnyttede muligheter til å få til mer boligeie blant lavinntektshushold. Flere kan altså nyte godt av de boligsosiale virkemidlene. Hvordan jobber kommunene så for å få flere over fra å leie til å eie?

En mindre del av prosjektet gikk ut på å se nærmere på hvordan noen kommuner jobber for å etablere vanskeligstilte i eid bolig. Asker, Malvik og Sandnes kommune samt en bydel i Oslo ble valgt ut.

- De tre kommunene kan sies å ha kommet særlig langt i arbeidet med å fremme eieretablering blant hushold med lave inntekter, forteller Aarland.

- Erfaringene herfra kan være til god hjelp for andre. Det går på alt fra å etablere gode rutiner, hvordan man oppsøker personer i målgruppen, og til hvordan man best koordinerer innsatsen mellom alle involverte instanser.

Fordeler med å bo i eid bolig

Kristin Aarland. (Foto: NOVA)

Forskningen Aarland har gått gjennom viser også at lavinntektshushold kan ha betydelig finansiell nytte av å eie bolig – så lenge de klarer å beholde boligen over tid.

Hun finner imidlertid ikke noe klart svar på hva som er lang nok tid for at eie skal lønne seg for lavinntektshushold, hvilke faktorer som forutsier hvem som kan klare å eie over tid, eller hva som skjer med dem som mislykkes i forsøket på å eie bolig.

- Når det gjelder de sosiale fordelene ved å bo i eid bolig, er dette et mer uavklart felt, forklarer Aarland.

- Mange tidligere etablerte sannheter har i løpet av de siste årene blitt konfrontert med nyere studier som ikke viser de samme positive effektene. Hvorvidt boligeie skaper positive sosiale effekter, for eksempel for barn som vokser opp i eid bolig, er dermed fortsatt gjenstand for debatt.

Videre forskning

- Det vil også være viktig å finne ut av hvorfor mange av de potensielle boligeierne fortsetter å leie, og hva som skal til for at de skal bli boligeiere, påpeker Aarland.

- Trolig er bildet sammensatt. Det kan være en kombinasjon av ulike forhold ved både leietaker, kommunen og boligmarkedet som forhindrer en overgang fra leie til eie, men dette er et tema som krever mer forskning.

Referanse:

Aarland, K. (2012). Eieretablering blant hushold med lave inntekter. Sluttrapport til Husbanken for prosjektet Effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå - fokus på eieretablering. NOVA Notat 8/12.

Studien er finansiert av Husbanken.

Powered by Labrador CMS