Partnerskap som positivt ladet begrep ved løsning av fellesoppgaver har grepet om seg.

Begrepet partnerskap er flittig brukt innenfor politisk virksomhet de senere årene, men er langt fra noe nytt fenomen.

- Betingelsene for vellykkede partnerskap varierer, og slike ordninger svarer ikke alltid til de forventningene som lå til grunn for etableringen, sier førsteamanuensis Ole Johan Andersen ved Høgskolen i Bodø.

- Partnerskap har ikke bare positive resultater, sier Andersen.

- Ikke desto mindre omgir partnerskapene oss på alle kanter, og det vil de ganske sikkert fortsette å gjøre.

Frivillighet og konsensus

- Det viktigste er kanskje at det offentlige, som er representert gjennom politisk valgte personer, er ekstra årvåkne og varsomme med å gi særfordeler til partnere, sier professor Asbjørn Røiseland.

Han understreker at partnerskapene er, har vært, og vil forbli fundamentalt viktige i samfunnsutbyggingen.

Andersen og Røiseland er redaktører for boken Partnerskap – problemløsning og politikk, der samfunnsvitere ved Høgskolen i Bodø har bidratt. I boken kommer blant annet den historiske dimensjonen ved bruk av ulike partnerskapsformer tydelig frem.

Hurtigruten

Alle tydeligst kanskje i bidraget fra professor Jon Gulowsen, der han viser at etableringen og fremveksten av Hurtigruten i stor grad var basert på partnerskap, faktisk på tre ulike plan.

For det første oppsto et partnerskap mellom de to opprinnelige rederiene på den ene siden, og Staten ved Postverket på den andre.

Videre oppsto et partnerskap rederiene imellom, og for det tredje var samarbeidet mellom det enkelte rederi og ekspeditørene langs kysten et helt klart partnerskap.

- Det finnes med andre ord lange tradisjoner for at partnerskap er en mulig måte å løse fellesskapets oppgaver på – lang hele kysten, påpeker Jon Gulowsen.

Strømmen er et partnerskap

Et annet, samfunnsmessig minst like vesentlig, eksempel beskriver førsteamanuensis Leiv Nordstrand i sin fremstilling av den endelige elektrifiseringen av Norge i perioden 1935-1965.

Partnerskap mellom kommuner, staten og private utbyggere er gode eksempler på vellykkede prosjekter, fremhever Nordstrand.

Førstelektor Leif-Kristian Monsen og førsteamanuensis Marit Sundet beskriver i sitt bidrag utviklingen innenfor Partnerskap Nordland, og beretter om de mange bakgrunnene for et mindre vellykket prosjekt.

Med undertittel ”Om dysfunksjonene fremvekst” mer enn antyder forfatterne dette partnerskapets skjebne.

Helan og Halvan

Førsteamanuensis Jill Beth Otterlei beskriver partnerskapet mellom staten og kommunene i etableringen og gjennomføringen av NAV-reformen for ”velferdsforvaltningens Helan og Halvan.”

Ikke fordi partnerskapet er spesielt komisk, men fordi to av partene (A-etat og Trygdeetaten) er så uendelig mye større enn den kommunale økonomiske sosialhjelpen (som er minsteinnsatsen i NAV fra kommunenes side).

Asbjørn Røiseland problematiserer styringen av institusjonelle partnerskap med, blant annet, henvisning til felt som idrett og helse gjennom programmet ”Videreutvikling av offentlig idrettspolitikk”.

Her viser Røiseland hvordan det offentlige (staten) inngår i partnerskap med det frivillige (idretten) i den hensikt å bedre befolkningens helsetilstand.

Demokratisk underskudd

I kapitlet ”Partnerskapets Janusansikter” behandler førsteamanuensis Hans Petter Saxi partnerskapsmodellen som ble etablert i Nordland gjennom Regionale Kompetanseutvalg (RKU-er) i 1990 – og avviklet i 1998.

Som tittelen antyder, beskriver Saxi hvordan effekten, eller resultatene, av arbeidet i og med RKU-ene kan oppsummeres som positive og negative, alt etter hvilket ståsted observatøren inntar.

Ole Johan Andersen setter søkelyset på offentlig/offentlige partnerskap og da med fokus på interkommunalt samarbeid.

Han diskuterer spesielt i hvilken grad man kan tale om et ”demokratisk underskudd. ”

- Forholdet mellom effektivitet og legitimitet blir lett en kilde til spenning, i den utstrekning kollektiv problemløsning overlates til organer som mer eller mindre er frikoplet fra de representative, politiske institusjonene.

Andersen stiller seg tvilende til at det hefter et demokratisk underskudd til de interkommunale samarbeidsordningen; ja kanskje er det heller et ”demokratiske overskuddet” som er hovedutfordringen.

Opprettelsen av Junkerdal nasjonalpark er et resultat av et vellykket plansamarbeid mellom Staten (ved Fylkesmannen i Nordland) og Saltdal kommune, og beskrives av førsteamanuensis Håkan T. Sandersen og doktorgradsstipendiat Ingrid Bay-Larsen i kapitlet ”Partnerskap mot alle odds – Erfaringer med lokalt styrt verneplanlegging”.