I over 30 år har Kathleen M. Blee, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Pittsburgh i USA, forsket på rasistiske og høyreekstremistiske miljøer. Hun har intervjuet medlemmer av Ku Klux Klan og liknende miljøer som bruker vold og terror som våpen mot dem de betrakter som underlegne.

I årets Eilert Sundt-forelesning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo tar Blee for seg ti vanlige misoppfattelser om hvorfor enkeltpersoner blir rasister.

Aktive kvinner

– De mest vanlige mytene er at dette dreier seg om stakkarslige, ubemidlede, isolerte menn. Men bilder er langt mer komplisert, understreker hun.

Blee forteller at kvinner i mangetilfeller er vel så aktive som menn i disse miljøene.

– I nynazistiskes grupper spiller kvinner ofte en sentral rolle. De deltar i voldsutøvelsen og aksjonene på lik linje med menn. I Ku Klux Klan har den såkalte klankvinnen hatt en mer tradisjonell kjønnsrolle.

– Ku Klux Klan-kvinnen har holdt seg i bakgrunnen, hjulpet mannen til å gjøre seg klar til aksjoner og lært opp barna i klanens verdier. Men også i Ku Klux Klan er kvinnen i ferd med å bli mer likestilt, ifølge forskeren. I en gren av klanen har man en kvinne i en viktig lederposisjon.

– Hvorfor oppstår det misoppfattelser om hvem rasistene er?  

– Fordi både mediene og forskerne vier oppmerksomheten sin til de selverklærte lederne for rasistiske grupper og til dem som blir arrestert for voldsutøvelse og andre ekstreme handlinger. Det store flertallet av rasister og ekstremister omtales ikke, sier rasismeforskeren.

Fremstår komplekse

I løpet av de 30 årene Blee har forsket på rasistiske og ekstremistiske miljøer har hun gang på gang blitt slått av hvor lite enkeltmenneskene likner på de stereotypiene de fleste har av dem. 

– Til tross for at jeg er dypt uenig både med holdningene og med handlingene til ekstremistene, har det stadig overrasket meg hvor komplekse de framstår hver og en. Førsteinntrykket stemmer sjelden, sier hun.

Blee mener at hennes viktigste forskningsbidrag har vært å åpne for innsikt til ellers lukkede ekstremistiske miljøer.

– Ved å snakke direkte med medlemmene i rasistiske grupper får man et mye mer nyansert bilde av dem enn ved å lese propagandamateriell eller å forholde seg til nyhetsbildet.

Kulturell rasisme

– Har USA blitt mer eller mindre rasistisk i løpet av de 30 årene du har fulgt disse miljøene?

– Vi har fått mindre uttalt rasisme blant hvite amerikanere. Man hører sjeldnere at ikke-hvite er mindre verdt enn hvite. Men det er fortsatt en stor grad av det vi sosiologer omtaler som kulturell rasisme. Det kan blant annet innebære at man mener at ikke-hvite har felles kulturelle trekk, som lav arbeidsmoral.

Andre måter å ekskludere på

Blee har også observert at den direkte diskrimineringen av ikke-hvite, har blitt erstattet av andre måter å ekskludere på.

– Et eksempel er et lovverk som gjør det vanskelig for fattige å stemme i delstater, der en stor del av den fattige befolkningen er ikke-hvite.  

Hun understreker at ekstremisme og rasisme er et stort problem i verden i dag. Ikke bare i USA.

– Fremmedfiendtlige angrep på mennesker som skiller seg ut fra flertallet i det enkelte land, er dessverre utbredt. Vi ser forsøk på å forhindre immigrasjon fra bestemte land. Vi hører rasistiske uttalelser om muslimer og om jøder. Vi ser at konflikter mellom etniske og religiøse grupper får et rasistisk uttrykk. 

Kall en spade en spade

– Hva er det beste botemiddelet du som ekspert har mot rasisme og ekstremisme?  

– Jeg mener at rasisme og ekstremisme bekjempes best ved at vi forholder oss tydelig til det når det kommer til uttrykk og kaller det ved dets rette navn.  Ekstremistiske grupper bekjempes best ved å bli konfrontert og eksponert som de er.

– Det gjelder både tankegodset og taktikken som ligger bak. Denne strategien er særlig viktig for å avsløre rasistiske grupper og for å forhindrer at de rekruttere nye, unge medlemmer, sier Blee.