– Tillit kan vise til ulike former for mellommenneskelig tillit, så vel som tillit til samfunnsinstitusjoner og systemtillit.

– Nettverk på sin side viser til sosiale nettverk og organisasjonsnettverk, forklarer Signe Bock Segaard ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Sammen med Dag Wollebæk er hun redaktør av boken Sosial kapital i Norge. Flere forskere ved senteret har bidratt med artikler om begrepet sosial kapital.

– Sosial kapital, i likhet med finansiell kapital, er hverken godt eller ondt i seg selv, men det er måten kapitalen brukes som avgjør dette. Samtidig er både sosial og finansiell kapital ressurser som vårt samfunn knapt ønsker å være foruten.

– Det betyr også at man ikke kan ta for gitt at mye sosial kapital vil føre til «det gode samfunnet». Det avhenger helt av konteksten og hvordan den sosiale kapitalen forvaltes, sier Segaard.

Naive nordmenn?

Nordmenn er et tillitsfullt folk, og kan derfor av noen beskrives som naive. Men forsker Dag Wollebæk fremhever at tillit er en styrke, ikke en svakhet.

– Tillit styrker forutsetningene for kollektiv handling. Det har etter hvert blitt grundig dokumentert hvordan tillit smører samfunnsmaskineriet på mange ulike måter.

– Tillit gjør det også lettere å komme ut av såkalte sosiale feller, der man prioriterer kortsiktig egeninteresse framfor fellesskapets interesse, fordi man forventer at alle andre gjør det samme, sier Wollebæk.

En særnordisk tendens

Andelen tillitsfulle i Norden har steget jevnt de siste årene. Dag Wollebæk mener det økende tillitsnivået er en særnordisk trend.

I Øst-Europa er det en markant tilbakegang i den generaliserte tilliten fram til slutten av 1990-tallet. Også i Sør-Europa går andelen tillitsfulle tilbake.

Han peker på fire mulige forklaringer til at tillitsnivået har økt mer i Norden enn i resten av Europa.

– Både utdannings- og velstandsnivået øker, inntektsforskjellene er små og de politiske lederne skikker seg noenlunde vel, sier Wollebæk.

Også individuell inntekt spiller inn på nivået av tillit.

– Er man i en situasjon langt nede på den økonomiske rangstigen med små utsikter for forbedring, svekkes fremtidsoptimismen og det skaper grobunn for en følelse av å bli utnyttet, forklarer Wollebæk.

Viktige lokalsamfunnsfaktorer

Nivået på sosial tillit i Norge varierer, og det skyldes ikke bare ulikheter mellom individer, mener Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen.

– Aspekter ved lokalsamfunnet du bor i kan være viktig for hvorvidt du stoler på noen eller ikke. Det er ikke bare utdanning eller bakgrunn spiller en rolle, men samfunnet du lever i.

– Økonomisk ulikhet, økonomisk status og etnisk mangfold er faktorer som kan påvirke tillitsnivået i et lokalsamfunn, sier Ivarsflaten.

Sosial kapital og etniske minoriteter

Betydning av sosial kapital på politisk deltakelse i samfunnet man bor i påvirkes også av transnasjonale nettverk, påpeker forsker ved FAFO Jon Rogstad.

– Andre ting enn stedet man vokser opp og lokale møteplasser kan spille inn på politisk deltagelse. For minoritetspersoner spiller opprinnelseslandet og det politiske systemet der en viktig rolle.

For de som har nettverk som strekker seg utover landets grenser, kan opplevelsen av utenforskap i samfunnet man er bosatt i være blant de viktige barrierene for utvikling av sosial kapital, mener Rogstad.

Referanse:

Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard (red.): Sosial kapital i Norge, Cappelen Damm Akademisk 2011.