Asylsøkere mellom 15 og 18 år får et vesentlig dårligere tilbud enn søkere under 15. Forskere stiller spørsmål ved hvor grensen går for urimelig forskjellsbehandling av denne gruppen.
- Ingen forteller deg hva neste steg er, sier boboer på mottak. (Foto: ISF)
Mot barneombudets anbefalinger har utlendingsmyndigheten ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse bor i mottak, i motsetning til enslige asylsøkere under 15 år, som tas vare på av barnevernet.
De fleste som bor i mottak har korte opphold, men det er en stor gruppe ungdommer som av ulike årsaker bor lenge i mottakene. Forskere er bekymret for bo- og omsorgstilbudet til denne gruppen.
Sammenlignet med barnevernets tilbud har asylmottak betydelig lavere bemanning, bygningsstandard og driftsmidler. De som bor lenge på mottak har en annen livssituasjon og andre behov enn de som bor på mottak i en begrenset periode.
- På grunn av en presset livssituasjon med mye usikkerhet utvikler mange psykiske helseproblemer. sier Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning.
Hun lar ledet et forskingsprosjekt som har undersøkt boforhold, omsorgs- og helsetilbud, kosthold, tilgang til sosialt nettverk og aktivitetstilbud til enslige mindreårige asylsøkere på mottak. I tillegg har hjelpevergenes involvering, tilgang til skole, helsetjeneste og lokalt barnevern blitt studert.
Anbefalinger til myndighetene
Et langt opphold på mottak kan skyldes at asylsøkerne har fått innvilget begrenset opphold inntil fylte 18 år, avslag på søknaden eller har ankesak hos Utlendingsnemnda (UNE).
De som bor lenge på mottak opplever ofte å stå alene med savn, ensomhet og bekymringer. Forskerne anbefaler en rekke tiltak som vil hjelpe på den vanskelige situasjonen for denne gruppen.
- Det er de som bor lenge på mottak som krever en ekstra omsorgsinnsats. UDI har redusert saksbehandlingstiden, og dette har vært et viktig tiltak. Kortere saksbehandlingstid også i UNE og færre begrensede oppholdstillatelser vil redusere denne gruppen, sier Lidén.
- Dessuten finnes det i dag ingen uavhengige tilsynsordninger for forholdene på mottakene. For å sikre at denne gruppen får et godt nok tilbud er det helt nødvendig med en tilsynsinstans som er plassert utenfor utlendingsmyndighetene, påpeker Lidén.
Heller ikke samarbeidet med barnevernet fungerer godt nok alle steder, og siden bekymringsmeldinger om forsvinninger og menneskehandel henlegges når personen flytter ut av kommunen følges ikke slike saker godt nok opp.
Uholdbare forskjeller
Hilde Lidén. (Foto: ISF/Carsten Müller)
Forskerne peker også på uholdbare forskjeller i vergenes oppfølging av de mindreårige asylsøkerne.
Vergens oppgave er å bistå med søknadsprosessen og sørge for at søkernes rettigheter ivaretas, men hjelpevergenes innsats varierer, og mange har ikke tilstrekkelig kompetanse for å bistå de kompliserte sakene.
- Mange av de mindreårige har ikke verger i perioder, eller de har verger som ikke er tilstrekkelig engasjerte, sier Lidén.
- En ny vergeordning trer snart i kraft og dette må sikre oppfølging av krav til opplæring av verger og til vergenes innsats. Hvem som skal ha tilsyn med vergeordningen må også avklares.
Annonse
Forskerne anbefaler også at det innføres en samtale med de mindreårige som har blitt registrert i et annet europeisk land.
- Et slikt intervju vil sikre at opplysninger som vil være relevante for å vurdere om saken deres bør behandles i Norge kommer frem, sier Lidén.
- I tillegg vil dette styrke vergenes arbeid overfor denne gruppen mindreårige asylsøkere.
