Ukjent med krisetjenester

Individuelle samtaler og rådgivning oppfattes av brukerne som krisesentrenes viktigste tjenester. Folk flest er ukjent med at disse tjenestene tilbys andre enn sentrenes beboere.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Krisesentrene er godt kjent i befolkningen, men det synes å være lite kunnskap og til dels feilaktige oppfatninger om tilbudets innhold og målgruppe, sier Wenche Jonassen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.

Sammen med Elin Skogøy har Jonassen gjennomført en studie av endringer i brukersammensetning og bruk av krisesentrene i Norge.

Forhåndsoppfatninger

– I dag hersker forestillinger om at krisesentrene primært er et botilbud for grovt mishandlede kvinner med behov for beskyttelse.

– Mange er ikke klar over sentrenes tilbud om samtaler, råd og veiledning, som av brukerne oppfattes som de viktigste tjenestene, sier Jonassen.

I en rapport fra NKVTS kommer det frem at 15 prosent av kvinner med voldserfaring lar være å oppsøke et krisesenter fordi de ikke vet hva krisesentrene kan bidra med.

Andre oppgir at de tror sentrene kun er for ressurssvake kvinner i akutt krise, som helst har bestemt seg for å gå fra voldsutøveren. De tror at sentrene er overfylte, ikke har kapasitet til nye brukere og er et sted som er dårlig egnet for barn.

Å oppsøke krisesenteret fremstår for kvinnene som siste utvei.

Ille nok?

– Når kvinnene tror at krisesentrene primært er et botilbud til ressurssvake og alvorlig mishandlede kvinner i en akutt krise, er det mange potensielle brukere som ikke identifiserer seg med målgruppen og derfor lar være å ta kontakt, sier Jonassen.

– Å oppsøke krisesenter er ikke nødvendigvis på repertoaret over mulige løsninger, selv ikke for kvinner utsatt for svært alvorlige overgrep. Det er derfor all grunn til å spørre om forestillingene om krisesentrene hindrer at kvinner tar kontakt.

Positive erfaringer

I undersøkelsen kommer det frem at de kvinnene som selv har vært i kontakt med et krisesenter, har fått et mer nyansert syn på tilbudet. De er blitt mer positive både til innholdet i tilbudet og til de andre brukerne.

Hele 40 av 41 informanter sier at de vil anbefale tilbudet til andre i samme situasjon.

– Det er viktig å styrke kommuniksjonen om hele tilbudet ved krisesentrene, slik at det når ut til dem som trenger det.

– Botilbudet er viktig for mange, men informasjon om det øvrige tilbudet, som samtaler og rådgivning til dagbrukere, er avgjørende for å nå majoriteten av voldsutsatte kvinner, sier Jonassen.

Omfattende

I studien har forskerne intervjuet brukere og ansatte ved krisesentre, familievoldskoordinatorer i politiet, og ansatte i sosialtjenesten.

I tillegg har de gjennomført en surveyundersøkelse av 504 kvinner, og benyttet krisesenterstatistikk og SSBs befolkningsstatistikk.

Resultatene er samlet i en ny rapport som er overlevert Barne-, likestilings- og inkluderingsdepartementet. 

Referanse:

Jonassen og Skogøy: «Et hjem for oss, et hjem for deg …» En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene, NKVTS-rapport 1/2010.

Lenke:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS