Som en del av boken “Norske makteliter” har forskere i Makt- og demokratiutredningen sett nærmere på relasjonen mellom lederne i arbeidslivet.

Spørsmålet er hvordan norske ledere ser på sentrale arbeidslivsspørsmål.

- Ni av ti ledere er helt eller delvis enig i at arbeidstakernes avtale- og lovfestede medbestemmelse er til stor fordel for norsk næringsliv. Fire av fem næringslivsledere støtter ordningene for et bedre arbeidsmiljø. Norske toppledere, inkludert lederne i det private næringslivet, er også tilhengere av sentraliserte lønnsoppgjør, sier Gulbrandsen.

Samarbeidsmodellen

Tendenser tyder på at den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet har kommet under større press. Det såkalte “solidaritetsalternativet” fra 1990-årene så en stund ut til å ha gått i oppløsning. Også lønnsutjevning og overtidsbestemmelser har vært gjenstand for diskusjoner. Opptrappingen til årets lønnsoppgjør er i gang.

Norsk Hydros generaldirektør Eivind Reiten fikk et kraftig lønnshopp i fjor, men i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var lønnsveksten blant lederne generelt mer moderat - 5,4 prosent. “Et skritt i riktig retning”, var LOs korte kommentar til sistnevnte.

Overraskende

Trass i mye murring i kulissene, norske bedriftsledere og lederne i arbeidstakerorganisasjoner er enige om mye.

- Norske ledere har gjennomgående et meget positivt syn på den norske samarbeidsmodellen. Dette gjelder også næringslivseliten, forteller Gulbrandsen.

Et overraskende funn i Makt- og demokratiutredningens undersøkelse, er at arbeidsgiverne er mer opptatt av å videreføre de sentraliserte oppgjørene enn arbeidstakerorganisasjonene.

- Dette skyldes antagelig at flere av disse organisasjonene opplever at oppgjørene har ført til at deres medlemmer i offentlig sektor er blitt hengende etter i lønnsutviklingen sammenlignet med privat sektor.

Uenighet om lønnsutjevning

Men målsettingen om lønnsutjevning er mer omstridt blant norske ledere. Topplederne i næringslivet er den gruppen som selv har høyest inntekt.

- De er heller ikke tilhengere av å redusere lønnsforskjeller. Omtrent tre fjerdedeler av næringslivslederne synes at vi har kommet langt nok i Norge med å redusere lønnsforskjellene. Blant lederne i det offentlige næringslivet er det om lag halvparten som mener det samme, opplyser Trygve Gulbrandsen.

Alle andre ledergrupper ønsker imidlertid at det fortsatt arbeides for å redusere lønnsforskjeller. Dette gjelder for eksempel ledere innen kirke, sentralforvaltning, massemedia, organisasjonsliv og forskning.