- Trenger bedrifter eiere? Det er det mest grunnleggende spørsmålet vi kan stille innenfor fagfeltet Corporate Governance (Eierstyring og selskapsstyring), sier Øyvind Bøhren.

Han er professor i finansiell økonomi og leder Senter for eierforskning ved Handelshøyskolen BI.

For å besvare sitt fageksistensielle spørsmål, har Bøhren og doktorgradsstipendiat Morten G. Josefsen gjennomført en omfattende studie av samtlige norske banker i tidsperioden 1985-2002.

Norske banker representerer en nydelig drøm av et datamateriale for forskere som er opptatt av å finne svar på spørsmål om hvordan selskapers beslutninger og suksess påvirkes av hvordan styringsmakten er fordelt blant interessentene, ifølge Bøhren.

Tre ulike banktyper

I Norge har vi tre forskjellige banktyper med ulike typer eier- og interessentmakt.

De rene sparebankene har ingen eiere, de er selveiende stiftelser. Her har de ansatte 25 prosent av styringsretten, mens sparebankenes innskytere og politisk oppnevnte representanter har 37,5 prosent hver.

Det er ingen interessent som har retten til kontantstrømmen og eiendelene i sparebankene. Sparebankene kjennetegnes samtidig av at de har flere mål enn de økonomiske resultatmålene, slik som å fremme sparing og støtte lokale samfunnsformål.

Forretningsbankene representerer den andre ytterligheten. Her har eierne (i større banker) 67 prosent styringsrett, mens de ansatte har de resterende 33 prosent av styringsretten. Eierne har 100 prosent kontantstrømsrett.

Mellom de to ytterlighetene - eierløse sparebanker og forretningsbankene - har vi grunnfondsbankene (sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis). Her har eierne mellom 20 og 40 prosent styringsrett og lignende del av kontantstrømsretten, mens resten av styringsretten fordeler seg mellom innskytere og politisk utnevnte representanter.

Norge og Spania særtilfeller

Alle bankene i Bøhren og Josefsens utvalg kjennetegnes dessuten av at de opererer i det samme produktmarkedet og de er utsatt for den samme type politikk (regulering).

Norge kjennetegnes for øvrig ved at sparebanksektoren er omtrent like stor som forretningsbankene i hele utvalgsperioden.

Her er Norge og Spania særtilfellene i Europa, hvor sparebanksektoren normalt er mye mindre enn forretningsbankene (som i Danmark og Sverige) eller er offentlig eid (som i Tyskland)

Oppsiktsvekkende resultater

- Vi hadde ventet at forretningsbankene var mer lønnsomme enn de eierløse sparebankene, sier Øyvind Bøhren. Forretningsbankene har sterkest og klarest trykk fra en eneste interessentgruppe, fordi eierne har flertall og må antas å prioritere størst mulig overskudd framfor andre mål.

- Vi finner, som ventet, at sterkere eiermakt gir større bank og høyere risiko. Forretningsbanker har altså større og mer risikabel balanse enn sparebanker, med grunnfondsbanker et sted imellom.

- Men sterkere eiermakt gir ikke bedre lønnsomhet. Sparebankene er ikke mindre lønnsomme enn forretningsbankene. Sparebankene gjør det klart bedre enn forretningsbankene i hele perioden under ett og under bankkrisen, og de gjør det like bra som forretningsbankene etter krisen.

Grunnfondsbankene havner et sted i mellom de rene sparebankene og forretningsbankene.

- Grunnfondsbankene gjør det dårligere enn de rene sparebankene, konstaterer Bøhren.

Konkurranse erstatter eiere

BI-forskerne Bøhren og Josefsen er nå opptatt av å finne ut hva som er sparebankenes hemmelighet.

- Når eierløse sparebanker gjør det like godt som forretningsbankene, må vi spørre oss om hvilke styringskrefter som trer inn i stedet for eierskapet i de eierløse sparebankene, fremholder Bøhren, og antyder et mulig svar.

Hard konkurranse kan nok være et substitutt for aktivt eierskap.

- Darwin gjør jobben. Konkurranse kan altså være enviktigere disiplineringsmekanisme enn eierskap, gjennom at konkurransepress dreper de ineffektive bankene eller får dem til å skjerpe seg så mye at de overlever.

- For at sparebankene skal klare seg i konkurranse, må de etablere rutiner og driftsformer i banken som kommer i stedet for kravene og den kontrollen eierne står for i forretningsbankene, sier Øyvind Bøhren.

Artikkelen baserer seg på Øyvind Bøhrens presentasjoner av forskningsresultatene på Den nasjonale Styredagen 2006 (Forstår ikke eierne sitt eget beste? - Corporate Governance og lønnsomhet i norske banker) og på et seminar for finansnæringen arrangert av BI Bank og finans (Trenger vi eiere? Styringsmakt, atferd og prestasjon i norske banker).