Den folkelige forståelsen av militær ledelse pendler mellom det heroiske og det parodiske, ifølge professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser om styring og ledelse i offentlige virksomheter.

På den ene siden har vi heroiske beretninger som oberst Eriksens beslutning om å åpne ild mot Blücher 9. april 1940 og tungtvannssabotørenes bidrag til å forhindre at Hitler-Tyskland fikk fremstilt kjernefysiske våpen.

På den andre siden har vi den komiske forståelsen av militær ledelse som kommer til uttrykk i serien om “Nr. 91 Stomperud”, i filmer som “Dr. Strangelove” og i fjernsynsserien om MASH (amerikansk feltsykehus under Korea-krigen).

- Det er imidlertid sparsomt med empiriske analyser av ledelse og lederholdninger i Forsvaret, ifølge Sørensen.

Unik studie av militær og sivil ledelse

Professor Rune Sørensen har sammen med Gry Pettersen og Jo Inge Aambakk (Pettersen og Aambakk har skrevet masteroppgaver ved Forsvarets stabsskole) gjennomført en analyse av militær ledelse basert på en intervjuundersøkelse blant nærmere 1500 militære ledere.

Dette er sammenlignet med tilsvarende undersøkelser blant ledere i privat og offentlig sivil virksomhet.

Undersøkelsen kartlegger a) i hvilken grad ledere har fått et avklart oppdrag eller mål, b) om lederne har fått tilbakemelding på sine prestasjoner, og c) om de motiveres av indre drivkrefter knyttet til samfunnsmessige mål eller av ytre forhold ved arbeidet, slik som avlønning, karriere og muligheter for fritid.

Resultatene av studien presenteres i en artikkel publisert i siste utgave av det populærvitenskapelige magasinet Magma, som utgis av Fagbokforlaget.

Overraskende små forskjeller

- Det er overraskende små forskjeller i ledelsesform mellom militær og sivil sektor, konstaterer Rune Sørensen.

BI-professoren mener likhetene mellom militær og sivil ledelse er mer iøynefallende enn forskjellene både når det gjelder ledelsesoppdragets klarhet, tilbakemeldinger og motivasjon.

Omtrent halvparten av militære og offentlige ledere mener det er lett for overordnede å vurdere deres prestasjoner. Svarene er omtrent de samme for både toppledere og mellomledere.

Til sammenligning mener to tredjedeler av lederne i privat sektor at sjefen lett kan bedømme om prestasjonen er god eller dårlig.

Studien viser at ledere både i Forsvaret, sivil offentlig sektor og i det private står overfor diffuse prestasjonskrav.

Mellom 60 og 70 prosent av lederne oppgir at deres overordnede ikke har uttrykt klare forventninger om hva de skal gjøre for å gjøre en god jobb. Her er det små forskjeller mellom Forsvaret og det sivile samfunn både i offentlig og privat sektor.

Militære særtrekk

Studien viser at militære ledere får overraskende mye tilbakemelding fra sine underordnede. Mer enn halvparten (52,4 prosent) av de militære topplederne oppgir at de ofte får tilbakemeldinger fra sine underordnede om hvordan de fungerer som ledere.

Til sammenligning oppgir vel fire av ti (42,3 prosent) offentlige toppledere at de ofte får tilbakemeldinger fra sine underordnede, mens bare en tredjedel (32,6 prosent) av topplederne i privat sektor oppgir at de får hyppige tilbakemeldinger fra sine underordnede.

Undersøkelsen viser at militære toppledere i større grad enn andre ledere mener at det har stor betydning for karrieren å lykkes i jobben.

Mer enn to av tre militære toppledere (67,2 prosent) sier at suksess på jobben har stor betydning for fremtidig karriere. Tilsvarende svarer halvparten av de private topplederne og vel 40 prosent av de offentlige topplederne at det å lykkes i jobben betyr mye for fremtidig karriere.

Liv og lære

Men, det er ikke alltid slik at det som faktisk belønnes i virksomheten samsvarer med det som er offisiell politikk.

Mindre enn halvparten av topplederne svarer bekreftende på at det er samsvar mellom hva som faktisk belønnes og hva som er offisiell politikk for virksomheten. Og her er det nesten ingenting som skiller militære, offentlige og private toppledere.

Det er med andre ord forskjell mellom liv og lære.

Verken militære eller offentlige ledere tror at overordnede vil ta tak i problemene hvis de mislykkes. Situasjonen i privat sektor er bare ørlite grann lysere.

Kanskje ikke så overraskende: Direktørene i privat sektor legger større vekt på personlige fordeler enn offentlig og militære ledere. Til gjengjeld legger offentlige og militære ledere større vekt på gjøre noe som er verdifullt i en større sammenheng enn topplederne i privat sektor.

Referanse:

Sørensen, Rune J, Pettersen, Gry, Aambakk, Jo Inge (2007): Militær ledelse. En sammenligning av ledelse i Forsvaret med ledelse i privat og offentlig sektor, Magma nr. 5/2007.