Ansattes styrerepresentanter har en negativ innflytelse på lønnsomheten i norske bedrifter, antyder en fersk doktorgradsavhandling fra Handelshøyskolen BI.
Norske selskaper over en viss størrelse er pålagt å åpne styrerommet for representanter for de ansatte. Mange har i den offentlige debatten hevdet at de ansattes styrerepresentanter bidrar til å øke bedriftenes lønnsomhet.
De ansattes styremedlemmer kan formidle informasjon fra innsiden (og “gølvet”) av selskapet til styret, og kan også sikre informasjonsflyt fra styret til selskapets ansatte.
Sentrale norske styreprofiler gir også uttrykk for at de ansattes inntog i styrerommene har bidratt til at flere av de aksjonærvalgte styremedlemmene leser gjennom sakspapirene før styremøtene.
Men, enkelte av de ansattevalgte styremedlemmene vil kanskje være mer opptatt av de ansattes interesser enn aksjonærenes interesser.
Forsker Øystein Strøm har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført tre omfattende studier av samtlige børsnoterte ikke-finansielle aksjeselskaper i Norge i tidsrommet fra 1989 til 2002.
"Sammensetningen av styret spiller en stor rolle for bedriftens lønnsomhet, viser en doktorgradsstudie fra BI."
Verdiskapende styrer
Sammensetningen av styret spiller en viktig rolle for selskapets verdiskaping, viser Strøm i sin doktorgradsavhandling. Og da er det kanskje ikke så rart at norske styrer må finne seg i å være i medias søkelys.
De beste styrene, sett med økonomiske briller, er de styrer som i størst grad har sammenfallende interesser med eierne. Det er en fordel at styremedlemmene selv eier aksjer i selskapet.
Det er også en fordel at styremedlemmene har styreposisjoner eller er ledere i andre selskaper. Gode nettverk bidrar til at styret er godt informert om faktorer som er viktige for selskapets videre utvikling.
Relativt små og homogene styrer gir større beslutningsdyktighet og lønnsomhet enn større og mer heterogene styrer.
- Styrene bør være små. Når bedriftene tilpasser seg lovmessige krav om flere kvinner i styrene, bør det skje uten at styret utvides med flere styremedlemmer, anbefaler Øystein Strøm på bakgrunn av studien.
"Forsker Øystein Strøm har gjennomført en omfattende studie av styrene i norske børsselskaper gjennom 14 kalenderår."
Svekker lønnsomheten
Øystein Strøm har særlig studert hvilken effekt de ansattes styrerepresentasjon har for lønnsomheten i de børsnoterte aksjeselskapene.
Datamaterialet inneholder selskaper både med og uten ansattevalgte styremedlemmer, og egner seg godt for å studere i hvilken grad ansatte i styrene bidrar til verdiskaping i virksomhetene.
Ansatte-representasjonen bidrar også til lavere beslutningsdyktighet i styret.
Strøm viser at aksjonærene i selskaper med ansatterepresentanter i styret gjennomfører tiltak for å forsøke å motvirke de ansattes negative innflytelse på selskapets lønnsomhet.
Dette lykkes de også med, men ikke så mye at det kan oppveie hele den negative virkningen av de ansattes deltagelse i styrekollegiet.
Mindre overraskende er det kanskje at styrer med ansattevalgte styremedlemmer kjennetegnes ved et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn selskaper som ikke har ansatte i styrerommet.
- Ansatterepresentasjon i styrene innebærer en økonomisk kostnad som vi må være oss bevisst, sier Øystein Strøm, som mener vi bør vurdere å revidere regelverket om ansattes representasjon i styrene.
Øystein Strøm har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Strøm er førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold.
Referanse:
Øystein Strøm disputerte onsdag 9. januar 2008 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Three essays on corporate boards. Han har gjennomført tre studier av verdiskaping i norske styrer.
