Resultatmåling er svært utbredt. Det finnes knapt noen organisasjon som ikke bruker energi på å sette seg mål, og som nitidig måler resultater for å se hvordan man ligger an i forhold til ambisjonene.

Resultatmåling er et kraftfullt lederverktøy, som har stor effekt på strategiske endringer, risikopreferanser, innovasjon og ytelse, konstaterer professor Henrich R. Greve ved Handelshøyskolen BI.

Han forklarer effekten med at resultatmåling handler om å overføre en grunnleggende menneskelig atferd fra enkeltpersoner til organisasjoner.

Professor Greve er i sin forskning opptatt av å finne årsaker til og virkninger av strategiendringer.

Men resultatmåling kan også gi uventede og uønskede resultater, og må derfor brukes med forsiktighet og kunnskap om innvirker på ledernes oppførsel, understreker BI-forskeren.

Ingen enkel vei til suksess

Henrich R. Greve har gjennomgått internasjonal forskning på resultatmåling. Resultatet viser at resultatmåling ikke er noen enkel vei til suksess.

- Det er mye bedre bevis for at resultatmåling fører til endringer, enn at disse endringene er positive for firmaene, konstaterer Greve.

Han betegner fenomenet som “suksessparadokset”. Det ser ut til at forbedringen er størst for de firmaene som hadde de dårligste resultatene før endringene.

Resultatmålingen gir en alarm, men ikke et veivalg.

Det er klare bevis for at firmaer som hadde gode resultater før det skjedde endringer i deres bransje, er dårligere til å tilpasse seg enn konkurrentene.

Firmaer med gode resultater vil kunne bruke disse som sovepute selv når forutsetningene for de gode resultatene rives bort, ifølge Greve.

Mange firmaer med dårlige resultater går inn i en farlig syklus der ledelsen aksepterer større risiko for å oppnå bedre resultater.

Høy risiko gir muligheter til høye resultater, men også fare for at det blir enda verre.

- Dette kan føre til en “kvitt eller dobbet”-økning av riskoen for å ta igjen det tapte, påpeker strategiforskeren.

Innovasjon for små og store

Mål- og resultatstyring er en viktig grunn til at det er de små firmaene som ofte lanserer viktige innovasjoner.

Små firmaer er utsatt for sterk konkurranse, og opplever ofte perioder med dårlige resultater.

Dette gjør at de aksepterer høy risiko, så innovasjoner er mer akseptable for dem enn for store firma med høyere og mer stabile resultater.

Siden innovasjoner er risikable, vil mange vise seg å være feilgrep.

Det høye antallet småbedrifter som prøver å snu resultatene ved hjelp av innovasjoner, utgjør likevel en konstant trussel for større konkurrenter, sier Greve.

Store firmaer svarer på denne trusselen ved å ha høyere ressurser og lav risikotaking, noe som gjøre at de har innovasjoner “på lager” som ikke blir kommersialisert.

Disse utgjør en buffer som kan brukes til å svare på dårlige resultater ved å lansere innovative produkter.

- Resultatet er at mange store firma går gjennom lange perioder uten endringer. Når de blir provosert, kan de reagere kraftig.

Unngå fallgruvene

Resultatmåling har store virkninger på organisasjoners oppførsel på alt fra fra læring i små grupper til risikable strategiske endringer.

Resultatmåling kan bidra til å oppdage og løse problemer, men kan også frembringe høy risikotaking og andre dårlige beslutninger.

Det hjelper ledere å løse problemer, men kan avlede oppmerksomhet fra muligheter.

Resultatmåling bør brukes sammen med systemer som veier opp svakhetene, anbefaler Greve, og peker særlig på metoder for å styre risikotaking og søk etter nye muligheter.

- Vilje til å gjøre nødvendige endringer må gå sammen med evne til å kontrollere risiko. Fokus på problemløsing må balanseres med fokus på å oppdage muligheter, konkluderer Henrich R. Greve.

Referanse:

Artikkelen er basert på en populærvitenskapelig artikkel publisert i Magma nr. 1/2007. Greve, Henrich R.: Hvordan lærer organisasjoner av resultatmåling?. Magma utgis av Fagbokforlaget.