Norske mediehus produserer innhold for flere kanaler, både på papir, nett og radio/TV, og vi lever alle i en flermedial tid. Hver av kanalene har sine særegne behov, tempo og publiseringsmuligheter.

Mediehusene må finne ut hvordan de best mulig skal utnytte det nye mediemangfoldet.

Hvor tett skal samspillet være mellom nettredaksjon og papiravisredaksjonen? Og hvor langt går mediehusene i retning av å integrere og samordne innholdsproduksjon for alle kanaler?

Innhold i flere kanaler

Professor Guri Hjeltnes og førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI har sammen med Ragnhild K. Olsen ved Institutt for journalistikk gjennomført den hittil største norske studien av redaksjonell organisering i mediehusene.

Forskerne har vært på innsiden av ti norske mediehus som produserer innhold for flere kanaler. Resultater fra studien foreligger nå i forskningsrapporten “Rapport fra ti norske mediehus”, utgitt av Handelshøyskolen BI og Institutt for journalistikk.

Det viser seg at det ikke alltid er like enkelt å få en journalist som er vant til å skrive for papiravisen til å svitsje over til nettets hastighet.

- Nettets raske og dynamiske publiseringsprinsipp og brukerinvolvering virker fremmed for papiravisjournalister som er vant til å jobbe med sine saker i et «evighetsperspektiv» med mange timer frem til deadline - og med relativt sett liten kontakt med publikum, fremholder Guri Hjeltnes, som er professor i journalistikk ved Handelshøyskolen BI.

Nettredaksjonene er på sin side bekymret for å tape fart og utviklingstakt med for mange papirfolk i staben fordi de ikke har nettet i blodet og tenker ut fra en papirlogikk.

Fire typer mediehus

Undersøkelsen viser et stort mangfold av modeller og løsninger for kanalsamarbeidet i norske mediehus. Hele spekteret er representert, fra nesten full konvergens/sammensmelting mellom kanalene til stor grad av oppsplitting mellom de ulike kanalene.

Forskerne plasserer de undersøkte mediehusene i fire forskjellige typer i forhold til hvor langt de har gått i integrere de ulike kanalene; 1) Det separerte mediehus, 2) Det lett integrerte mediehus, 3) Det integrerte mediehus og 4) Det fullt konvergente mediehus.

Vanntette skott

Mediehuset Drammens Tidende (DT Nye Medier og papiravisa Drammens Tidende) er ifølge medieforskerne en eksponent for det separerte mediehus.

Her er det minimal interaksjon mellom enkeltmedarbeidere og faggrupper på tvers av kanalgrenser. Medarbeiderne beveger seg ikke mellom kanalene, og det er i praksis ikke kanalsamarbeid på enkeltsaker.

Med innføringen av felles redaktørmøter, har Drammens Tidende tatt et skritt i retning av mer koordinert nyhetsproduksjon. Men mediehuset har ikke felles desk og nyhetsledelse, tverrgående gruppestruktur og felles publiseringsregler.

De har heller ikke en overgripende flermedial strategi for mediehuset som helhet. Selv om de flermediale redaktørmøtene peker i integrasjonsretning, mener forskerne at det fortsatt er mye som skiller papir og Nye Medier i Drammen.

VG og Dagbladet med lett integrasjon

VG, Dagbladet og Agderposten blir plassert i avdelingen for de lett integrerte mediehus. Fellestrekket for disse mediehusene er at den redaksjonelle staben jobber på tvers av kanaler.

Alle de tre mediehusene i denne kategorien har medarbeidere som leverer stoff til eller opptrer i flere kanaler. Det er ikke dermed sagt at mange medarbeidere jobber på denne måten, men det er ikke uvanlig.

Det jobbes også på tvers av kanaler med å løse enkeltsaker gjennom blant annet felles research og utveksling av tips, ideer og kilder.

Omfanget av denne typen samarbeid varierer noe fra Dagbladet til Agderposten og VG, og er ifølge intervjupersone mer utbredt i Agderposten og VG enn i Dagbladet.

Dagbladet har til gjengjeld innført en prøveordning med gruppestrukturer på tvers av kanalgrenser som peker i klart integrerende retning.

VG eller Agderposten har ikke en slik matrise-organisering i fagavdelinger ennå, men VG har høsten 2007 en første vertikal satsing, innen organiseringen av reiseliv.

For øvrig har disse lett integrerte mediehusene egne kanalspesifikke desker og nyhetsledere, med andre ord ingen felles superdesk eller nyhetsleder.

De integrerte mediehusene

Avisa Nordland, Romerikes Blad og Stavanger Aftenblad blir klassifisert som integrerte mediehus. Rapporten peker på at det særlig er Avisa Nordland og Romerikes Blad om utmerker seg med høy grad av integrasjon.

Stavanger Aftenblad ligger noe nærmere det lett integrerte nivået. Dette skyldes først og fremst at den relativt ferske mediehusstrukturen i Aftenbladet ikke har prioritert felles kjøreregler for publisering eller felles evaluering av den flermediale produksjonen.

Til gjengjeld er organisering av desk og nyhetsledelse klart integrert med felles superdesk og kanaldirigent for alle plattformer slik at mediehuset på den måten skiller seg fra de lett integrerte.

Avisa Nordland og Romerikes Blad har delvis felles flermedial desk. Det betyr at desken fungerer flermedialt i deler av døgnet, eller favner brorparten, men ikke alle kanaler i mediehuset.

Tilsvarende for nyhetsleder. I Romerikes Blad har for eksempel nyhetsledelsen en koordinerende funksjon med oversikt over nyhetsproduksjonen i de ulike kanalene, men har per definisjon ingen overordnet myndighet i forhold til TVRomerike.

Sammensmelting mellom kanalene

Den mest sammensmeltede organisasjonsformen finner forskerne i Adresseavisen, Bergens Tidende og NRK Østfold som blir betegnet som konvergente mediehus.

Men også for disse mediehusene er det til dels stort potensial for videre integrasjon. Det er med andre ord ikke slik at man har nådd maksimum konvergens selv om mediehuset blir plassert i denne kategorien.

Medieforskerne ser her for seg at flere medarbeidere jobber flermedialt, at flere saker løses flermedialt og at mer evaluering er flermedialt innrettet.

Referanse:

Hjeltnes, Guri, Olsen, Ragnhild Kr. Olsen, Bech-Karlsen, Jo (2007): Rapport fra ti norske mediehus. Utgitt av Handelshøyskolen BI og Institutt for journalistikk.