Hjalp du en gammel dame på bussen i dag? Dytta du i gang bilen til naboen, eller tok du unna noe arbeid for en kollega i tidsklemma? I så fall er det slett ikke sikkert at dåden ender der.

Ny forskning tyder nemlig på at snillheten smitter.

Personen som var gjenstand for din sjenerøse handling, ser nemlig ut til å bli snillere selv. Og dermed øker sjansene for at vedkommende gjør sin egen gode gjerning, gjerne mot noen du ikke kjenner. Og slik går det med nestemann også.

I beste fall får hundrevis av mennesker glede av denne formidable dusjen av elskelighet.

Det mener i hvert fall professor James Fowler fra University of California og Calit2, og professor Nicholas Christakis fra Harward. De har undersøkt hvordan de gode handlingene våre påvirker sosiale nettverk.

Pengespill

Det er ikke første gang radarparet forsker på menneskelige nettverk. Tidligere har de funnet ut hvordan både fedme, lykke, røykestopp og ensomhet smitter mellom menneskene i et samfunn.

Og nå er det altså det godes tur.

Fowler og Christakis analyserte resultatene fra et tidligere forsøk med 37 frivillige testpersoner som ikke hadde møtt hverandre før. Deltagerne fikk spille et spill, i grupper på fire.

Hver av de frivillige fikk en pengesum som de enten kunne gi til et gruppeprosjekt, eller beholde selv. Dersom den enkelte ga bort pengene sine, økte denne summen litt på veien til felleskassa, men beholdt deltageren alt selv var hun sikrere på å sitte igjen med en stor personlig gevinst.

Resultatene var ikke så verst oppløftende.

Snillhet smitter

Det viste seg nemlig at når en person ga penger for å hjelpe medspillerne sine, ble mottagerne mer tilbøyelige til å gi av sine egne penger i spillene etterpå. Og de påvirket igjen sine tre medspillere. Slik fortsatte det i minst tre generasjoner.

Én persons samarbeidsvilje spredte seg altså først til tre spillere, så til ni andre spillere i neste omgang, og siden til enda flere.

Og virkningen hold seg også hos den enkelte spiller, som fortsatte å gi sjenerøse donasjoner i spill etter spill.

Forskerne konkluderer med at snillhet rett og slett smitter.

Selv om forsøket foregikk over flere omganger, var det ingen av prøveklutene som kunne møte hverandre igjen. Dermed var det heller ikke noen risiko for at deltagerne bare forsøkte å forbedre sitt eget rykte, eller øke sjansene for gjensidige samhandlinger i senere spill.

Slem også

Til tross for at en testsituasjon er vidt forskjellige fra vanlig hverdag, mener forskerne at forsøkene sier noe om hvordan gode gjerninger påvirker samfunnet.

- Faktoren i virkeligheten kan være høyere eller lavere enn det vi har funnet i laboratoriet, men personlig er det svært spennende å se at snillhet sprer seg til mennesker jeg ikke kjenner eller har møtt, sier Fowler i ei pressemelding.

- Vi ser vanligvis ikke hvordan sjenerøsiteten vår strømmer igjennom det sosiale nettverket og påvirker livene til dusinvis eller kanskje hundrevis av andre mennesker.

Forskerne innrømmer imidlertid at det samme er tilfelle med slemhet og egoisme.

De mener den påfallende smitteeffekten i sosiale nettverk kan ha gitt et viktig bidrag til den evolusjonære utviklingen av samarbeid.

Grupper hvor det finnes noen altruister vil bli enda mer altruistiske alt i alt, og har større muligheter for å overleve enn grupper av egoister, tror forskerne.

–

Dermed er det altså ingen unnskyldning for å sitte hjemme og syte over at verden er et bedritent høl fullt av folk som bare bryr seg om seg selv. Nå kan du nemlig i stedet endre situasjonen ved å gå ut og være snill!

Referanse:

James H. Fowler & Nicholas A. Christakis, Cooperative behavior cascades in human social networks, Proceedings of the National Academy of Sciences, 8. mars 2010.