De har aldri vært på konferanser sammen, de har nesten ingen felles terminologi. Likevel jobber de med det samme; buddhisme.

Hanna Havnevik og Mark Teeuwen forsker i henholdsvis Tibet og Japan. Nå skal de lage et fellesskap for forskere som studerer buddhismens møte med lokale religioner på ulike steder i Asia.

Forskningsprosjektet “I Buddhas grenseland” går ut på å få et felles overblikk over alle “buddhismer” og å etablere et felles språk for antropologer, buddhologer, språkforskere og religionshistorikere.

- De som studerer buddhisme i India leser ikke det som blir skrevet om buddhisme i Japan. Alle disipliner har sin egen terminologi. Jeg fikk lyst til å begynne med dette prosjektet da jeg så at vi hadde de samme problemstillingene, men en annen måte å snakke om dem på, sier Mark Teeuwen, professor i japansk ved Universitetet i Oslo.

Nye kategorier

Den engelske betegnelsen på forskningsprojektet er “Localising Buddhism”, som direkte oversatt betyr å stedfeste buddhisme.

- Vi tar opp til debatt en del begreper som blir brukt i undervisning i religionshistorie. Vi er ute etter er terminologi som kan fange dynamikken som oppstår i møtet mellom buddhismen og lokale religiøse tradisjoner i disse landene, sier førsteamanuensis Hanna Havnevik ved Insitutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

- Det kan hende at vi må finne opp nye kategorier. Vi må ha et nytt begrepsapparat for å beskrive parallelle prosesser, sier Teeuwen.

“Buddhismer”

Årsaken til at Havnevik og Teeuwen snakker om “buddhismer” ligger i buddhismens tilpasningsdyktighet. Buddhisme i Japan er ikke det samme som buddhisme i Kina, Tibet, Sri Lanka, Burma eller Korea.

- I veldig mange samfunn er buddhismen knyttet til det politiske systemet. Templene har i mange perioder og på mange steder vært en del av staten, og buddhismen er noe annet enn bare et begrep om frelse. Den er rotfestet i et samfunnssystem, for eksempel ideologien om en universell hersker, slik den har vært brukt i Japan. Det universelle som buddhismen har, blir et topplag ovenpå den lokale herskeren som nedstammer fra lokale guder.

- Buddhismen underordner seg en lokal maktstruktur på en effektiv måte. Store templer med imponerende arkitektur er en del av samme system. Buddhismen har dessuten blitt brukt som metode for å skape en sentral stat ovenfra, som i Øst-Asia, sier Teeuwen.

Opprørsmateriale

I kampen mot Kina i Tibet brukes religionen aktivt i den politiske frigjøring.

- Dalai Lama er et godt eksempel på en leder som i det før-moderne Tibet var en sekulær hersker, samtidig som han ble betraktet som en guddom. Flere stedere i Asia brukes også buddhismen aktivt for å markere etniske og politiske grenser. Det ligger også opprørsmateriale i buddhismen. sier Tibet-forskeren Havnevik.

Flytende grenser

En annen årsak til at buddhismen er forskjellig fra sted til sted er ifølge Teeuwen at buddhismen alltid fungerer sammen med andre religiøse systemer. Enkelte steder er for eksempel sjamaner en del av buddhismen, andre steder ikke.

- Gudenes plassering innenfor eller utenfor buddhismen varierer. Grensen mellom buddhisme og ikke-buddhisme flytter seg hele tiden. Vi er interessert i hvordan grensene blir trukket og hva slags konsekvenser dette får.

Derav navnet “Localising Buddhism”, som altså er et forskningsprosjekt i startfasen og som vil være det første sammenlignende forskningsprosjekt om buddhisme uavhengig av stedstilknytning.

Pionerarbeid

- Grensene mellom hva som er buddhistisk og hva som ikke er det er tema i forskningen, men har ikke ført til etablering av en felles forskningsplattform. Vi føler at vi driver pionerarbeid for å få forskere i de forskjellige displinene til å snakke sammen, sier Teeuwen.

- Noe av problemet er at det å sette seg inn i én tradisjon tar så lang tid at å sammenligne flere lett blir overfladisk. Det må undersøkes kritisk hva som virkelig er felles, sier Havnevik.

Hvis prosjektet får den finansieringen Havnevik og Teuwen ønsker, vil fire forskere fra Universitetet i Oslo knytte til seg doktorgradsstudenter og vitenskapelige assistenter, blant annet for å lage en database over sekundærlitteratur.

Planen er også å holde et internasjonalt seminar i Oslo i april 2004, og å utgi en bok om hvordan lokale religiøse spesialister forholder seg til dominerende buddhistiske tradisjoner i forskjellige deler av Asia.