Birgitta av Sverige klarte å etablere seg som en av de ledende stemmene i samtidens offentlige politiske og religiøse debatter. Her avbildet på et altarskap i Salems kyrka i Södermanland i Sverige. (Foto: Wikimedia commons)
Birgitta av Sverige klarte å etablere seg som en av de ledende stemmene i samtidens offentlige politiske og religiøse debatter. Her avbildet på et altarskap i Salems kyrka i Södermanland i Sverige. (Foto: Wikimedia commons)

Den hellige Birgitta av Sverige banet vei for kvinnelige forfattere og filosofer

Helgenen fikk en sterk innflytelse på kvinnelige forfattere og filosofer under renessansen i Italia.

Published

Martin Luther kalte henne for «den gale Birgitta», August Strindberg for en «satans kjerring».

Men hvem var Birgitta, som i 1391 ble erklært som helgen? Hun var for øvrig den eneste kvinnen som fikk denne æren på 1300-tallet.

Birgitta ble født i Norrtälje i Sverige i 1303. Hun stammet fra Sveriges mektigste familiedynastier og var i slekt med kongefamilien. 13 år gammel ble hun giftet bort til Ulf Gudmarsson, og sammen fikk de åtte barn.

Både Birgitta og ektemannen var svært religiøse og dro blant annet på pilegrimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela, den spanske byen der apostelen Jakob skal være gravlagt.

I 1344 ble Birgitta enke og fikk etter hvert posisjon som en mektig forfatter av religiøse og politiske tekster. Hun er særlig kjent for sine åpenbaringer. Hun hadde i alt 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind fordelt på åtte bøker. Tilsammen er bøkene på 1400 sider og er kalt Revelationes celestes – himmelske åpenbaringer. Hennes tekster regnes som hovedverket i svensk middelalders litteratur.

Startet ny karriere da hun ble enke

Unn Falkeid mener Birgittas historie enestående. Falkeid leder et prosjekt som tar for seg hvordan den hellige Birgitta arbeidet i Italia og hvordan forfatterskapet hennes kom til å påvirke kvinnelige filosofer og forfattere, selv flere hundre år etter sin død.

– Etter at hun ble enke, startet Birgitta, som da var en middelaldrende kvinne, en helt ny karriere. Hun dro til Roma hvor hun tilbrakte de siste 23 årene av sitt liv, sier Falkeid, som er professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Det usedvanlige er, sier Falkeid, hvordan hun klarte å etablere seg som en av de ledende stemmene i de offentlige politiske og religiøse debattene i samtiden.

Til tross for at mange mente at Birgittas åpenbaringer var kjetterske, fikk hun en autoritet som var sjelden for kvinner.

Mange kvinner som skrev

I renessansen i Italia var det svært mange kvinner som skrev. Tallet er påfallende høyt når vi sammenligner med andre land i samme periode, forteller Falkeid.

Unn Falkeid er professor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Unn Falkeid er professor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– I Italia på 1500-tallet var det over 200 kvinner som publiserte sine tekster. Til sammenligning var tallet i Frankrike rundt 30. De italienske kvinnene publiserte i de fleste rådende litterære sjangrene, som taler, brev, dialoger, poesi og politiske traktater.

– Hva var det med Italia som gjorde at kvinner kunne ytre seg i så stor grad?

– I motsetning til Frankrike og England var det ikke noen sentralmakt i Italia. Italia besto av en rekke bystater og fyrstehoff. Mens fyrstene var i krig, var det gjerne fyrstinnene som regjerte. Mange aristokratiske kvinner ble faktisk oppdratt til å kunne overta makten og sørge for fyrstedømmets ve og vel mens mennene var borte.

På lik linje med sønnene fikk døtrene derfor ofte dyktige humanister som huslærere, som underviste dem i en rekke fag, deriblant gresk og latin, forklarer forskeren.

– Etter hvert spredte dette seg nærmest som en mote nedover i samfunnslagene. Humanistene begynte å utdanne sine egne døtre på samme måte som de aristokratiske jentene de hadde vært lærere for, forklarer Falkeid.

De møttes i klostrene

En annen viktig faktor var de mange nonneklostrene. Birgitta er den eneste kvinnen med egen orden. Birgitta-klostrene i Italia, og da særlig i Firenze, ble viktige kraftsentra.

– På 1400- og 1500-tallet var Birgitta-klosteret i Firenze et intellektuelt møtepunkt både for mektige familier, som Mediciene, og for reformvennlige og intellektuelle kvinner. I klosteret ble det skrevet og kopiert en rekke tekster, nonnene samlet litteratur, oversatte og sørget for at tekster ble trykket og spredt, sier Falkeid.

Skal studere Birgittas nettverk

Forskningsprosjektet består av fire deler. I den første delen skal forskerne se nærmere på nettverket til Italia i Birgittas levetid.

– Birgittas brev og åpenbaringer avslører et stort nettverk som er svært fascinerende. Første ledd i forskningen består derfor av å oppspore og kartlegge dette nettverket, sier Falkeid.

I neste fase skal de studere hvordan Birgittas tekster ble spredd i Europa etter hennes død. Forskerne skal blant annet se på hvordan hennes tekster kan knyttes til reformbevegelsene i Italia i renessansen.

– Birgitta var kritisk til makten. Hennes religiøse visjoner var nesten alltid knyttet til politiske hendelser. Hun kritiserte alt fra bruken av slaver til hundreårskrigen mellom England og Frankrike, og pavens langvarige opphold i Avignon, forteller Falkeid.

Det interessante er at Birgitta ble hørt og respektert, både i sin samtid og i ettertiden, om enn hun også hadde mange farlige og mektige motstandere, forklarer forskeren.

Blir lest av de fromme og de radikale

Birgittas visjoner handlet ofte om endetiden.

– Dette aspektet synes særlig å ha appellert til senere reformbevegelser i Italia, både på 1400-, og 1500-tallet. I reformbevegelser, hvor tradisjonelle institusjoner vakler, spiller kvinner ofte en nøkkelrolle. Det er derfor særlig viktig å undersøke hvordan Birgittas tekster sirkulerte og ble forstått i disse miljøene, sier Falkeid.

Til slutt skal prosjektet studere hvordan Birgittas visjoner og profetier ble lest i Italia etter Trient-konsilet. Konsilet i Trient (1545-1563) var er et kirkemøte som Den katolske kirke sammenkalte til i forbindlese med urolighetene rundt reformasjonen i Europa. Målet med kirkemøtet var både å reformere og styrke den katolske lære slik at den bedre kunne stå i mot de protestantiske reformatorene. Perioden etter Trientkonsilet kalles gjerne for katolikkenes motreformasjon, og var en nokså streng religiøs periode.

– Man har lenge ment at den såkalte motreformasjonen var en nedgangstid for kvinnelige forfattere, men de siste 10-15 årene har vi sett at dette ikke stemmer. Det var riktignok en liten nedgang de første årene, men så kommer kvinnene massivt tilbake – og Birgitta blir igjen populær. På begynnelsen av 1600-tallet får vi en skikkelig Birgitta-boom. Birgittas tekster trykkes opp på nytt og igjen leses hun både i fromme og i mer radikale kretser.

Kvinnestemmer fra fortiden

Falkeid mener at det å utforske og tydeliggjøre kvinnestemmer fra fortiden er en uhyre viktig oppgave.

– En drivkraft for meg har vært ønsket om å oppdage, eller retter sagt, gjenoppdage, kvinnestemmer i historien, forteller hun.

– Mange av de skrivende kvinnene i renessansen var svært viktige i sin samtid, og ble bredt lest. Selv om mange av disse tekstene er kommet ut på nytt de siste årene, og til og med oversatt til engelsk, er det ennå en rekke strålende tekster som ikke er blitt trykket siden 1500-tallet.

Forskerne i prosjektet vil forsøke å svare på flere spørsmål, som: Hva har kvinners bidrag til kunnskapsproduksjonen vært? Hvilke spørsmål har kvinner vært opptatt av? Hvordan har de fortolket samfunnet rundt seg, og hva har deres løsninger på samtidens utfordringer vært?

Kvinner ble fortrengt

I lange tider ble kvinnenes bidrag bevisst fortrengt.

– Vi ser det godt i den moderne historieforskning fra slutten av 1800-tallet av hvordan kvinner regelrett ble skrevet ut av historien, sier Falkeid. Men vinden har heldigvis snudd. Nå er det en massiv interesse for å gjenoppdage kvinnelige filosofer, malere, visjonærer, naturhistorikere, poeter og komponister.

– I prosjektet vårt er vi opptatt av både å undersøke nettverkene til Birgitta av Sverige og produksjonen, trykkingen og sirkulasjonen av tekstene hennes. Hvem leste åpenbaringene og profetiene hennes, hvem oversatte dem, kopierte og trykket dem? Gjennom slike undersøkelser kommer andre aktører til syne enn dem man tradisjonelt sett har fokusert på i filosofi-, litteratur- eller historieforskningen. Og mange av disse aktørene er nettopp kvinner, forklarer Falkeid.

Om prosjektet

Den kvinnelige helgenen er gjenstand for et nytt forskningsprosjekt som ledes av professor Unn Falkeid ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK).

Forskningsprosjektet The Legacy of Birgitta of Sweden. Women, Politics, and Reform in Renaissance Italy er finansiert av Norges forskningsråd, og skal gå frem til 2021.