Da Märthas engler dalte ned

Englene er overalt i Den norske kirke: I salmene, i vindusmaleriene og i evangeliene. Men ikke i teologiutdanningene. Dermed blir kirka rådvill i møte med engler - og de nyreligiøse som tror de kan snakke med dem.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

– Engler er et sentralt tema for de nyreligiøse som prinsesse Märtha Louise tilhører. De er veldig viktige i populærkulturen som i ukebladene og TVkanalen FEM.

– Englene er også viktige i den folkelige troen. Det er blant annet mange nettsteder hvor døde barns etterlatte beskriver barna enten metaforisk eller bokstavelig som engler. Men rent teologisk er det uavklart i Den norske kirka hva man skal tro om engler, forteller Siv Ellen Kraft .

Hun har forsket på nyreligiøsitet og har skrevet artikkel om mediedekningen av prinsesse Märtha Louises engleskole.

Tause biskoper

I 2007 kom opprettelsen av engleskolen som en bombe på folk: Særlig det at prinsesse Märtha Louise trodde på engler og at hun har hatt kontakt med sin egen engel vakte sterke reaksjoner i mediene.

– Norske medier og kritikere av Märtha Louise hadde absolutt ingen hemninger når det gjaldt å latterliggjøre henne, forteller Kraft som mener at verdslige medier ble direkte sjokkert av dette.

Enkelte prester i Den norske kirke tok ifølge Kraft Märtha Louise spakt i forsvar. Biskopene var påfallende tause.

– Hvis de støttet henne ville de få en konflikt med lavkirkelige miljøer som mente at dette var å lefle med demoner.

– Hvis de støtte henne i fra seg, ville de også støtt bort de mange nyreligiøse som også anser seg selv som kristne, og som Den norske kirke vil ha innenfor kirkedørene. Dette var symptomatisk for den tradisjonelle kristendommens forhold til nyreligiøsiteten, sier Siv Ellen Kraft .

Dine egne engler

– Nyreligiøsitet har eksistert til alle tider, og har stort sett alltid vært oppfattet av motstandere som problematisk – blant annet ut ifra en ide om at «ekte» religioner er gamle, forteller Siv Ellen Kraft .

Hun har i sin doktorgrad skrevet om Teosofisk Samfunn som ble etablert i New York i 1875.

Teosofien la grunnlaget for mye av det som i dag er kjent under merkelappen New Age, deriblant vekt på selvutvikling og ideen om en opprinnelig visdomstradisjon som alle religioner kan forstås ut fra. Gud er nærværende i selve mennesket, og tolkningen av det guddommelige ble ikke avgrenset av autoriteter og religiøse doktriner.

Dette gjelder Märtha Louises engletro også:

«Vi i Astarte Education gir deg muligheten til å komme i kontakt med dine egne engler og bruke dem i dagliglivet. På våre kurs kan du finne din indre sannhetskilde og gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddommelige univers. Suksessen vil alltid avhenge av din egen tilnærming.», står det på nettsidene til Märtha Louise og Elisabeth Samnøy sin engleskole.

Englene oppfattes ikke som guddommelige hærskarer underlagt strenge hierarkier som vokter Vårherres trone. De er ikke et mellomledd mellom en fjern Gud og mennesket, de er nært knyttet til hvert enkelt individ og forstås som en ressurs til egen utvikling. Og for mange nyreligiøse eksisterer de uavhengig av Gud.

«Møt din skytsengel som tar deg på en vandring i et ærlig og kjærlighetsfylt møte med deg selv gjennom kroppen, auraen, hjertet, jorden, universet og i møte med skytsengelen din.», skriver de to om sin bok.

– Englene beskrives som lys, nærmest direkte koblet til din egen individuelle aura. I prinsippet kan alle lære seg teknikker for å nå sin innerste engel, så lenge de er åpne for å ta imot dem, forteller Kraft.

Moderne og individualistisk

Til tross for den omfattende kritikken av Märtha Louises engletro og næringsvirksomhet , fikk hun også mye støtte. For det moderne mennesket er denne typen religionstolkning svært passende. Den oppfyller den åndelige lengselen i vår tid, uten å krenke de viktige sekulære verdiene.

– De nyreligiøse er optimistiske på individets vegne. De mener at alle mennesker har et nærmest ubegrenset potensial, og at hvert enkelt liv – eller inkarnasjon – er en mulighet til å realisere stadig mer av dette potensialet. Alle er ansvarlige for å stake ut sin egen vei, og ingen andre skal ha autoritet over ditt eget liv.

– Deres retorikk er nært knyttet til etablerte, lett gjenkjennelige kulturelle verdier, som engler. Og dette lar seg også kombinere med kristendom. Så vidt meg bekjent har ikke Märtha Louise frasagt seg sin kristne tro, sier Siv Ellen Kraft .

Powered by Labrador CMS