Hvem eier englene?

Det finnes få fasitsvar når det gjelder kontakt med engler. Men mange hevder retten til å definere disse guddommelige møtene, mener førstelektor Geir Winje ved Høgskolen i Vestfold.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Både tradisjonelle religioner som kristendommen, naturvitenskapen og den nye alternativbevegelsen ønsker å ha retten til å definere og forklare hva som egentlig foregår når engler og andre ånder påkalles.

- Dette har vi ikke minst sett tydelig i sommer, sier førstelektor Geir Winje ved Høgskolen i Vestfold.

Okkult eller kristent?

Påstått kontakt med engler har vært ganske vanlig innenfor alternative miljøer i mange år.

Helt siden Teosofisk Samfunn ble grunnlagt i 1875 har englene hørt med blant de overnaturlige vesenene som en tenker seg at menneskene omgås.

1800-tallets spiritisme dreide seg riktignok særlig om kontakt med avdøde, men praksisen videreføres i vår tids kanalisering, der en også mener å kunne ha kontakt med dyr, engler, aliens og andre vesener.

I miljøer som - i likhet med Summit Lighthouse, som er store i USA - bygger videre på Alice Baileys ideer, er englene særs viktige.

- Men englene hører jo hjemme i kristendommen også?

- Ja, den kristne kirken har - med Bibelen som “sannhetsvitne” - forkynt at engler finnes, selv om en i liten grad har arrangert møter med dem.

I domkirken i Tønsberg ble det for noen år siden riktignok arrangert et engleseminar. Det trakk til seg både tradisjonelle kirkegjengere og folk som kan sies å sokne til alternativbevegelsen, men seminaret omfattet kun foredrag, ikke kanalisering.

I hovedsak kan det virke som om tradisjonell kristendom fører en kamp mot alternativbevegelsen - både om antall tilhengere og sympatisører, og når det gjelder retten til å forklare hva som egentlig foregår når engler og ånder påkalles.

Engler oppleves og forstås i dag uavhengig av tradisjonell religion, noe som svekker kirkens definisjonsmakt på det åndelige feltet.

Ekspertene mister sin makt

Geir Winje.

- Både kristendommen og andre tradisjonelle religioner, som islam, baserer seg på åpenbaringer som Gud skal ha gitt til enkelte utvalgte mennesker, fortsetter Winje.

- De opererer derfor med eksperter - for eksempel i form av prester. I den norske debatten kommer disse ekspertene gjerne fra Menighetsfakultetet eller lignende institusjoner.

- Men siden opplysningstiden på 1700-tallet har vi fått stadig flere eksperter: Legen kan kropp og sykdom, naturviteren er ekspert på biologi, fysikk og så videre, historikeren vet hva som har skjedd før i tiden, psykologen kan kartlegge menneskesinnet, og så videre.

- Fram til for ganske kort tid siden gikk folk flest til leksikonet - boken om alle ting, skrevet av eksperter - når de ville finne ut av noe.

- Leksikonet er et godt bilde på en moderne tilnærming til virkeligheten; basert på empiri og analyse i stedet for tro og spekulasjon. Unntaket gjaldt rent religiøse spørsmål - da konsulterte man gjerne de førmoderne ekspertene: prestene.

Gnosis: når alle blir eksperter

- Og hva med den moderne alternativbevegelsen, som du setter opp som en slags motpol?

- Den senmoderne alternativbevegelsen bygger på et gnostisk grunnlag. Gnosis betyr egentlig kunnskap, og innenfor gnostisk spiritualitet forutsettes det at hver og en kan utvikle eller ta imot innsikt i det åndelige og guddommelige.

- Hva får det å si i denne sammenhengen?

- Først og fremst at det er den enkelte som både gjør erfaringene og fortolker dem. På samme måte som naturen rundt oss kan utforskes, kan den åndelige verden utforskes.

- Det har både teosofer som Madame Blavatsky, antroposofer som Rudolf Steiner, og andre hevdet i lange tider. Men det er først i løpet av de aller siste tiårene at en slik holdning er blitt vanlig blant så mange.

- Innenfor dagens senmoderne alternativbevegelse kan den enkelte i prinsippet gjøre sine egne erfaringer, også når det gjelder for eksempel engler. Og en aksepterer ikke sensur fra førmoderne kristendom eller moderne naturvitenskap.

- Dagens alternativbevegelse både ligner på og bryter altså med kristendommen og naturvitenskapen?

- Ja. Felles med kristendommen og andre religioner er troen på at det finnes en åndelig virkelighet. Og felles med naturvitenskapen er oppfatningen av at denne virkeligheten kan erfares og undersøkes.

- Men den skiller seg også fra dem begge?

- Ja, og her er vi ved kjernen: Alternativbevegelsen åpner for at nær sagt hvem som helst kan få kontakt med åndelige vesener, noe begge ekspertveldene - både kristendommen og naturvitenskapen - stiller seg skeptiske til.

- Kristendommen fordi dogmene, og ikke den enkeltes erfaring, avgjør hva som er sant. Og naturvitenskapen fordi den stiller så stringente krav til nye teorier om virkeligheten - både logisk og empirisk.

Powered by Labrador CMS