Lærestoffet i KRL-faget skal bidra til ”allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om egen identitet”.

- Faget både lykkes og mislykkes i dette, sier førstelektor Geir Winje ved Høgskolen i Vestfold.

- De som ikke hører til de store religionene, faller utenfor, sier han.

Winje har gjennomgått lærebøkene som er utviklet for faget, både ved oppstarten og i forbindelse med revisjonene av faget i 2002 og 2005.

- De nære religionene og livssyn som kristendommen og humanismen aktualiseres i høyere grad enn hinduisme og buddhisme. Samtidig dokumenterer lærebøkene viljen til å videreutvikle faget mot noe stadig bedre. 

Kvantitet med kvalitative konsekvenser

- Lærebøkene står selvfølgelig overfor et dilemma: fortellinger, bilder, tekst og andre elementer skal gi mening og gjenkjennelse, sier Winje.

- Samtidig skal faget – og lærebøkene – formidle store deler av den norske kulturarven. Derfor blir det en stor andel bibelfortellinger og annet kristendomsfaglig stoff.

Spørsmålet er om denne kvantitativt skjeve fordelingen får kvalitative konsekvenser.

- Et annet spørsmål er om det kristendomsfaglige stoffet involverer elevene i for stor grad. I så fall må dette holdes i sjakk av en bevisst pedagogikk med religionsfrihet og andre sentrale menneskerettigheter som overordnede verdier, sier Winje.

Mer representative

- Når faget skal ”stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling”, må dette forutsette at elevene kjenner igjen sin egen religion i framstillingen i læreboka, sier Winje.

Det betyr ideelt sett at elever med bakgrunn i for eksempel Latin-Amerika må kunne finne lærestoff om kristendommen som til en viss grad korresponderer med denne bakgrunnen.

- Det samme gjelder for eksempel islam, der elevene kan komme fra Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran eller Tyrkia.

Winje synes bildematerialet i lærebøkene er blitt bredere de siste ti årene. I hvert fall når det gjelder de store: kristendommen, jødedommen, islam, hinduismen, buddhismen og den sekulære humanismen.

- Vi har fått flere søndagsskolebilder, moderne kinesisk kristen kunst og bilder fra det tamilske hindutempelet på Ammerud – for å nevne noe.

Minoritetene er fortsatt usynlige

Winje synes det er interessant at mens jødedommen, som har under 1000 medlemmer i Norge, får omtale, er sikhismen (over 2000 registrerte medlemmer), Jehovas vitner (oppunder 15 000) og Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) stort sett fraværende.

- Slik har det vært siden faget så dagens lys i 1997, sier Winje.

Årsaken er ifølge Winje læreplanverket, som plasserer dette fagstoffet på ungdomstrinnet, der det inngår i de 25 prosent som allerede er fylt opp av islam og de andre nevnte ikke-kristne tradisjonene.

- New Age er også svært utbredt, men lærebøkene vier verken plass til eller røper forståelse for slik praksis, sier Winje.

Vanskelige tema

De fleste religioner inneholder vanskelig tematikk, som religiøse fortellinger og bilder som impliserer et problematisk syn på identitet, kvinner, barn, vold eller andres kultur.

- Det blir en kollisjon mellom læreplanens formuleringer om at ”oppfostringen skal bygge på det syn at alle mennesker er likeverdige og menneskeverdet ukrenkelig” og de religiøse tekstenes ofte manglende oppmerksomhet på slike moderne verdier.

- Synet på egyptisk kultur og egyptiske mennesker i 2. Mosebok og fortellingene om Radhas seksuelle utroskap med Krishna i hinduiske fortellinger er gode eksempler, sier Winje.

Lærebøkene gjengir til en viss grad slike fortellinger. Winjes hovedinntrykk er imidlertid at slik problematisk tematikk presenteres og nyanseres når det gjelder kristendommen, men sjeldnere når det gjelder andre religioner.

- Dette henger selvfølgelig sammen med at en har flere sider til rådighet når kristendommen framstilles.

Parallelle elementer

Personer, beretninger og motiver går ofte igjen i flere religioner: Abraham/Ibrahim som nesten ofrer sin sønn er ett eksempel. Fortellingen finnes og fortolkes forskjellig innenfor jødedom, kristendom og islam.

Andre eksempler er fortellingene om Jesus, som forstås på ulike måter innen kristendom og islam, eller den historiske Buddha som tolkes forskjellig innenfor hinduismen og buddhismen.

- Lærebøkene gjør i en viss grad oppmerksom på parallellene, men i høy grad er dette stoffet overført til lærerveiledningene. Den ressursen som ligger latent i dette fellesmaterialet utnyttes i liten grad, mener Winje.

Aktualisering

Mange læreverk aktualiserer religiøse konsepter gjennom forslag til dramatisering av fortellinger, ved å forsøke å lage moderne paralleller eller ved å operere med fingerte barn.

- Dette kan medføre at religionene, med sitt førmoderne opphav, på et vis stilles til ansvar for eller påføres moderne, humanistiske verdier som de i utgangspunktet ikke har forholdt seg til, sier Winje.

- Det er derfor vanskelig å bygge broer mellom dagens norske og moderne barnekultur og de gamle religiøse tradisjonene. Men uten slike ”broer” er det umulig å undervise, mener Winje.

- Manglende aktualiseringsgrep fører til at hinduismen, buddhismen og islam fortsatt framstår som litt mer gamle og fjerne – kort sagt mer eksotiske – enn jødedom, kristendom og humanisme.

- Men dette misforholdet er blitt mindre påtrengende i de nyeste lærebøkene, oppsummerer Winje.