Jo mer du vet, jo mer tro har du på din egen evne til å svare rett på spørsmål. Eller?
Det kan også være tvert om, viser en ny studie gjort av et portugisisk forskerteam. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior.
Testet folks kunnskaper
Utgangspunktet for den nye forskningen var fire store studier gjort gjennom 30 år i Europa og USA.
Også Norge var representert og i alt var omtrent 100.000 personer med i studiene.
I studiene fokuserte forskerne blant annet på vitenskapelig kunnskap og holdninger til forskning.
Deltakerne ble testet på ulike påstander. På 12 av dem skulle deltakerne svare med «sant», «usant» eller «vet ikke».
En påstand var «Radioaktiv melk kan bli gjort trygg ved å koke den».
De fikk også ti påstander som skulle vise hva slags holdninger folk hadde til forskning.
«Forskning gjør at måten vi lever livet på endrer seg for raskt» var en av dem. Der skulle deltakerne krysse av for om de var sterkt uenige, uenige, hverken uenig eller uenig, enig, svært enig. De kunne eventuelt krysse av for «vet ikke».
Mer og mindre selvsikre
Noen ganger svarte deltakerne riktig på faktaspørsmålene, og andre ganger ble det feil.
Interessant ble det først da forskerne bak den nye studien undersøkte hvor ofte de hadde svart feil, men samtidig trodde at de visste svaret.
Noen hadde en større tendens enn andre til å tro at de visste svaret, men svarte likevel feil.
Altså: Svarer du «Usant» på en påstand der riktig svar er «Sant», anses du som mer selvsikker eller overmodig enn om du svarer «Vet ikke».
Overmot vokste raskere enn kunnskap
Det var to ting forskerne syns var spesielt interessante.
For det første så det ut som at folks overmot vokste seg stort raskere enn den faktiske kunnskapen deres. På et middels nivå av kunnskap nådde overmotet toppen.
Det andre var at de med middels kunnskap og høy overmodighet også viste seg å være minst positive til kunnskap.
– Liten tillit til vitenskap er også tidligere funnet blant dem som skjønner en del vitenskap. Så litt kunnskap er ingen vaksine.
Det skriver professor emeritus i psykologi Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo i en e-post til forsking.no. Han legger til at det er sunt med skepsis.
– Det krever også en god del skarpsindighet å forsvare innviklede konspirasjonsteorier.
Konspirasjonsteoretikere tror lettere på svada
– Kombinasjonen av overmot og negative holdninger til forskning er farlig. Det kan føre til spredning av falsk informasjon og konspirasjonsteorier – i begge tilfeller med stort overmot, sier forskeren André Mata i en pressemelding.
Forskning.no har skrevet en del om konspirasjonsteorier tidligere og hvem som tror på dem.
De er typisk mer mistenksomme og ser verden som et farlig sted. Dessuten har de en større tendens til å tro på svada, skrev forskning.no i 2018. Det siste testet forskere ved å be folk bedømme setninger som ikke betød noe.
– De er også mer tilbøyelige til å oppdage meningsfulle mønstre der de kanskje ikke eksisterer. Personer som er motvillige til å tro på konspirasjonsteorier, har motsatte kvaliteter, fortalte den norske forskeren Asbjørn Dyrendal i artikkelen.
Menn overvurderer kunnskapene sine
Ifølge den nye studien var det flere menn enn kvinner som aldri svarte at de ikke visste svaret på spørsmålet.
Det er også en del som tyder på at menn har en større tendens til å overvurdere seg selv enn det kvinner har, enten det gjelder fysisk form eller intelligens.
– Denne studien foreslår to viktige fremskritt til eksisterende forskning, kommenterer forskeren Ian Brunton-Smith i en omtale av den nye studien i tidsskriftet Nature.
Han trekker frem det forskerne har funnet ut om sammenhengen mellom korrekte svar og hyppigheten av deltakernes «vet ikke»- svar.
Det andre han trekker frem er fokuset forskerne har hatt på all slags kunnskap og selvtillit, og ikke i en snevrere kategori.
Måten de har undersøkt overmål på er intuitiv, og det er lett å bruke den samme metoden i annen forskning, mener Brunton-Smith.
Minner om Dunning-Kruger-effekten?
Resultatene fra studien kan minne en del om Dunning-Kruger-effekten.
Dunning-Kruger effekten beskriver det at folk med lite kunnskap/lave ferdigheter på et område vurderer seg selv urealistisk positivt, forklares det i Store norske leksikon.
Teorien har fått kritikk. Blant annet for metodene forskerne brukte.
For eksempel skriver matematikeren Eric C. Gaze i The Conversation at de som gjør det dårligst på tester, ganske enkelt vil overvurdere seg selv mest fordi de er lengst fra et feilfritt resultat.
Karl Halvor Teigen er enig i at studien delvis støtter Dunning-Kruger-effekten.
Han skriver at effekten ikke er tilbakevist selv om Dunning og Kruger hadde det han beskriver som noen opplagte metodefeil og overtolket dataene i en uheldig retning.
– God studie
Teigen har kikket på den nye studien og sier han synes den er god. Han trekker frem at den har mange deltakerne og forskerne har stilt mange ulike typer spørsmål.
Det er også fint at forskerne har inkludert en «vet ikke» kategori, mener han. Det gjorde nemlig ikke Dunning og Kruger i sin tid, forteller Teigen.
– I denne forskningen er det også viktig at man skiller mellom overkonfidens i forhold til hvor mange riktige og gale svar man faktisk har, og overkonfidens i forhold til hvor godt man tror man gjør det sammenlignet med andre, forklarer Teigen.
– Nesten 50 prosent av oss har rett når vi sier vi er bedre enn gjennomsnittet
Det siste kalles BTA – better than average-effekten. Den er lett å påvise, men heller ikke uproblematisk, sier Teigen.
– For det første kan man ikke påstå at den gjelder alle, fordi nesten 50 prosent av oss har rett når vi sier vi er bedre enn gjennomsnittet.
I tillegg er det vist at effekten ikke bare handler om ego, men en hvilken som helst person eller ting som det fokuseres på.
– Vi antar at enhver er bedre eller har større sjanser enn røkla, totaliteten, forklarer Teigen.
Det året da alle sommermånedene var den aller mest solrike
Han drar frem et eksempel fra sin egen bok fra 2017, «Terningen er rund: Tretten kapitler i bedømmingspsykologi.»
Han og forskerkollegene ba studenter i Tromsø anslå om mai, juni, juli eller august ville ha større sjanser enn de andre sommermånedene til å bli den mest solrike.
– Og det ble de. Alle sammen.
Referanse:
Lackner, Simone., Francisco, Frederico., Mendonça, Cristina., Mata, André og Gonçalves-Sá, Joana. (2023). Intermediate levels of scientific knowledge are associated with overconfidence and negative attitudes towards science (sammendrag). Nature Human Behavior.
