Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
Denne gangen stemte funnene i originalstudien. I praksis er vi ikke så opptatt av å etterprøve og dobbeltsjekke, ifølge Max Korbmacher.
(Illustrasjonsfoto: UX Indonesia / Unsplash)
Norsk forsker dobbeltsjekket berømt studie. Det burde flere ha gjort, mener han.
Velkjente funn er kanskje ikke så solide som vi tror. Max Korbmacher har dobbeltsjekket studien som er brukt til å forklare både finanskrise, Trump og covid-skepsis.
Som regel feilvurderer vi våre egne ferdigheter. Vi liker å tro at vurderingene av evnene våre er rasjonelle og objektive. Slik er det ikke, viser en av vår tids mest innflytelsesrike psykologiske studier.
Dunning-Kruger-effekten har blitt brukt som forklaring på alt fra finanskrisen i 2008 via Donald Trumps presidentskap til covid-19-skepsis. Men hvor sikre kan vi være på at denne effekten faktisk finnes?
Dobbeltsjekker lite
– Spennende funn får mye oppmerksomhet, men vi er mindre opptatt av å etterprøve og dobbeltsjekke studiene som legger grunnlaget for å beskrive slike effekter. Det betyr i verste fall at fenomen og funn vi «alle» kjenner, kanskje ikke er så solide som vi tror, forklarer Max Korbmacher, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen på Vestlandet.
Sammen med med Ching Kwan og Gilad Feldman fra The University of Hong Kong gjentok Korbmacher derfor en av originalstudiene som danner utgangspunkt for den første artikkelen som beskrev Dunning-Kruger-effekten. Originalstudien ble gjennomført for 22 år siden blant 20 psykologistudenter ved Cornell University i USA.
– Mange funn, spesielt innen felt som psykologi, er basert på en liten studie blant få studenter ved et universitet. Vi ønsket å utvide datagrunnlaget og inkluderte rundt 700 mennesker i vår studie, forklarer Korbmacher.
– Vi fant at funnene fra originalstudien stemmer i stor grad. Det er kanskje ikke en ny oppdagelse, men replikasjonen har gitt oss et mer solid grunnlag til å si at teorien faktisk stemmer. Jeg tror vi må begynne å få øynene opp for at også dette er viktig arbeid, sier han.
Replikasjon og krise
I forskningen vil «replikasjon» si å gjennomføre en undersøkelse på nytt for å sjekke om et funn fra en tidligere studie lar seg gjenta.
De siste årene har det blitt ny interesse for replikasjon. Grunnen er at det har vist seg at en rekke funn fra forskning har vist seg å være vanskelige å gjenta med samme utfall som i de opprinnelige studiene.
Dette omtales som en «replikasjonskrise».
(Kilde: Store Norske Leksikon)
Sådde tvil om viktige funn
For Korbmacher handler det å dobbeltsjekke og sikre viktige funn om å finne en vei ut av en krise. Replikasjonskrisen (mer om den i faktaboksen) sådde tvil om hvor pålitelige viktige funn egentlig er. Den nådde et slags høydepunkt i 2015.
En gruppe forskere publiserte replikasjoner av rundt 100 studier – studier som var blitt publisert i tre av psykologiens ledende tidsskrift – med et nedslående resultat: Mindre enn halvparten av replikasjonene fikk samme resultat som originalstudiene.
– Dette er en stor utfordring og skapte usikkerhet. Men jeg mener det er viktig å ikke se på dette som en krise, men som en mulighet, sier Korbmacher. Han mener at det går an å starte en troverdighetsrevolusjon ved å arbeide mer med å dobbeltsjekke og sikre studier.
Sikrere med teknologi
Han mener teknologiutvikling bringer med seg nye muligheter og kan vise veien videre og ut av krisen.
– Utviklinger innen teknologi gjør det enklere å samle inn data fra flere deltakere, sier Max Korbmacher.
Det gjør det mulig å kartlegge effekter som ikke er like store. Det gjør det også mulig å være sikrere på at effekten ikke er kunstig – det vil si at funnet speiler virkeligheten og ikke bare skyldes en svakhet eller feil i metoden.
Referanse:
Max Korbmacher mfl.: Both better and worse than others depending on difficulty: Replication and extensions of Kruger’s (1999) above and below average effects. ResearchGate, 2021. DOI:10.13140/RG.2.2.17320.70402/1
Om Dunning-Kruger-effekten
Max Kormacher er stipendiat ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen og forsker på å finne biomarkører i hjernen for aldring og sykdom. I tillegg er han interessert i å fremme vitenskap gjennom åpenhet, transparens og robust metodebruk.
Dunning-Kruger-effekten har navn etter psykologene David Dunning og Justin Kruger. I en rekke studier (fra 1999 og senere) testet de folk på ulike oppgaver og ba dem etterpå vurdere hvor godt de presterte.
Typisk viste funnene at deltakere som presterte dårlig på en oppgave, ikke innså dette, men i stedet overvurderte egen prestasjon.
Dunning og Kruger mente at folk med lave kunnskaper og ferdigheter settes på en dobbel prøve: Ikke bare presterer de dårlig, men inkompetansen deres gjør det også vanskelig for dem å vurdere egen prestasjon og forstå at de presterer dårlig. Den manglende evnen til selvinnsikt er et eksempel på en svikt i metakognisjonen, evnen til å analysere egen tenkning og vurdering.
(Kilde: Store Norske Leksikon)
Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
