Det psykologiske verktøyet for å mestre følelsene kalles selvregulering og regnes blant fagfolk som nøkkelen til å få kontroll på følelseslivet og leve et balansert liv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Slik bruker du den kritiske følelsen din

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Forelskelsens logikk

I boken om kritiske følelser beskriver psykologiprofessor Rolf Reber forelskelsens logikk, hvordan følelsen følger et bestemt oppbygningsmønster:

  1. Klar. Du må være mentalt klar til å forelske deg.
  2. Møtet. Plutselig møter du en person du finner tiltrekkende.
  3. Gjensidig følelse. Tiltrekningen må være gjensidig.
  4. Bekreftelse. Du trenger et positivt signal på at personen også liker deg.
  5. Modning. Så må du være alene en stund, kjenne på følelsen og la den bygge seg opp.
  6. Nytt møte. Dere må møtes igjen og gir hverandre nye positive signaler.
  7. Forelskelse. Gratulerer, du er herved forelsket!

Psykologiprofessor Rolf Reber ved Universitetet i Oslo har utviklet en helt ny teori om hvordan mennesker kan styre følelsene sine.

Den lanserer han i boken Critical Feeling. How to Use Feelings Strategically nylig utgitt på Cambridge University Press.

Følelsesmestring

– Vi kan trene oss opp til å bruke kritiske følelser strategisk for å nå våre mål, forteller han.

Dette er jo fantastisk, tenker du kanskje. Spontane følelsesutbrudd kjenner vi alle. Noen er positive, som latter og forelskelse, mens andre kan ha uheldige følger både for deg selv og andre.

Det kan også føre til konsekvenser for samfunnet, når personer med mye makt tar impulsive beslutninger fremfor overveide.

– Jeg tror de fleste av oss heller vil mestre følelsene våre enn å være i følelsenes vold, sier Reber.

Fornuft og følelser

Psykologiprofessor Rolf Reber ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Han snakker varmt om å reflektere over situasjonen, kultivere og bruke følelsene rasjonelt. Samtidig understreker han at kritiske følelser ikke undertrykker de øvrige følelsene våre, men snarere bruker fornuft og logikk til å regulere dem.

– Evnen til å regulere følelsene kan læres. Vi kan dempe følelser vi ikke liker, forsterke følelsene vi liker og bruke følelser for å skaffe informasjon om situasjonen vi er i, forteller han.

Det psykologiske verktøyet for å mestre følelsene kalles selvregulering og regnes blant fagfolk som nøkkelen til å få kontroll på følelseslivet og leve et balansert liv.

– Når følelser, tanker og handlinger stemmer godt overens, opplever vi en indre balanse. Da nærmer vi oss å utnytte vårt potensial som menneske, sier Reber.

Trener bort frykt

Sterke følelser vekker fysiske reaksjoner. Hormonene løper løpsk. Derfor er de så vanskelige å styre. Reber mener på sin side at vi bør bruke følelsene våre strategisk for å øke livskvaliteten, at vi bør investere tid i å oppnå likevekt mellom følelsene og tankene – emosjon og kognisjon.

I boken viser han hvordan vi kan utnytte kritiske følelser til å lære oss å spille et instrument, endre smaken vår når det gjelder mote, bli kvitt irrasjonell frykt eller hvordan vi som forbrukere kan unngå å bli påvirket av reklame.

Blant annet beskriver han hvordan enkelte yrkesgrupper må mestre følelsene sine for å kunne utføre arbeidsoppgavene best mulig.

– Brannmenn kan ikke risikere å bli lammet av frykt når de rykker ut. Derfor trener de seg opp til å mestre frykten sin, sier Reber.

Nå vil psykologiprofessoren at vi gjør som brannmennene og tar styring over følelseslivet vårt.

Kunstig skille

I så fall må vi anerkjenne følelsene våre, ta dem på alvor. Han understreker at begrepet kritiske følelser bygger på kritisk tenkning.

– Bak enhver tanke ligger følelser.

Tradisjonelt sett har tenkning blitt verdsatt høyere enn følelser, selv om det ikke er slik i Østen, der egenskapene er likeverdige. I Vesten derimot har tenkning blitt forbundet med rasjonalitet, mens følelser har blitt knyttet til irrasjonalitet.

Reber trekker frem et par eksempler som har sneket seg inn i språket vårt.

– «Han mistet hodet» eller «Hun trakk diskusjonen ned til det emosjonelle» er uttrykk som beskriver holdningen vi i Vesten har til følelser.

– Men hvis vi utnytter alle våre egenskaper, også følelsene, er det gode sjanser for at vi kan leve bedre liv, avslutter psykologiprofessoren.

Powered by Labrador CMS