Både de som er til stede og de som ikke er til stede under et terrorangrep kan utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i etterkant. Men, er det noen forskjell i symptomene og funksjonstapet de opplever?

Det ville forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) undersøke. Forskerne har studert de ansatte i Regjeringskvartalet etter bombeangrepet 22. juli, 2011.

Tidligere har forskere ved NKVTS funnet ut at 24 prosent av dem som fysisk var til stede på jobb den dagen bomben gikk av, utviklet PTSD. 

• Les mer: Psykiske senskader blant ansatte i regjeringskvartalet

Tilsvarende tall for dem som ikke var til stede, var fire prosent. Den nye studien tyder på at traumatiske hendelser kan påvirke vår funksjonsevne uavhengig av hvor mye vi har sett og hørt

– Ikke overraskende så mine kolleger at ansatte som ikke var på jobb i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, de indirekte eksponerte, kunne være like preget av terrorangrepet som dem som var på jobb da bomben gikk av og altså var direkte eksponert.

Det sier forsker Øivind Fjeld-Solberg ved NKVTS, en av forskerne som står bak studien.

Plager i etterkant av terrorangrepet

– Det vi nå ønsket å se nærmere på var om det var forskjell i hvilke symptomer de to gruppene rapporterte og hvordan de oppgav å fungere i hverdagen.

For å vurdere hvor preget deltakerne i studien var av terrorangrepet, ble de først bedt om å angi hvor plaget de var av 17 ulike symptomer som er vanlige etter alvorlig belastende hendelser, slik som et terrorangrep.

Disse 17 symptomene kan deles inn i fire symptomgrupper som utgjør diagnosen posttraumatisk stresslidelse, PTSD. Forskerne kaller de fire gruppene unngåelsesatferd, påtrengende minner, følelsesmessig nummenhet og overaktivering.

Eksempler kan være gjentatte, ubehagelige minner eller drømmer om hendelsen eller fysiske reaksjoner i tilknytning til slike minner.

Noen kan ha vanskeligheter med å huske detaljer ved hendelsen, vanskeligheter med å sove, følelser av ikke å kjenne varme følelser for dem som står en nær eller konsentrasjonsvansker.

Ikke så ulike symptomer

– Vi ventet å se mønstre som tydet på at de direkte og de indirekte eksponerte hadde ulike symptomprofiler innenfor PTSD-diagnosen etter terrorangrepet. Det fant vi ikke, sier Fjeld-Solberg.

Resultatene til forskerne viste i stedet at personer som hadde utviklet PTSD, rapporterte tilsvarende skår i alle symptomgruppene cirka ett år etter angrepet, uavhengig av eksponeringen de var blitt utsatt for.

– Vi fant med andre ord ikke noen tydelige symptomprofiler som kunne skille de direkte eksponerte fra de indirekte eksponerte, sier Fjeld-Solberg.

Fungering i hverdagen

I spørreskjemaene ble deltakerne også spurt om hvordan de selv oppfattet at de fungerte i hverdagen og i hvilken grad eventuelle psykiske plager og vansker hadde svekket dem i løpet av de siste to ukene.

Områdene de skulle vurdere var:

• evne til å utføre arbeidet sitt
• plikter og oppgaver hjemme
• fritidsaktiviteter alene og sammen med andre
• evne til å etablere og holde på nær kontakt med venner og familie

– Litt overraskende viste analyser av svarene at både direkte og indirekte eksponerte personer med PTSD rapporterte tilsvarende nivå av generelt funksjonstap, forteller Fjeld-Solberg.

Siden det er logisk å tro at det er forskjell på å være direkte eksponert for et terrorangrep og for eksempel å høre eller lese om det, ville Fjeld-Solberg og de andre forskerne finne ut mer om hva i PTSD-diagnosen som forårsaket funksjonstapet.

– Etter å ha analysert svarene fra spørreskjemaene videre så vi at de som var til stede under bombeangrepet, oppgav at alle de fire symptomgruppene bidro til funksjonstapet.

De som derimot ikke var til stede, men likevel hadde PTSD, opplevde i hovedsak funksjonstap på grunn av følelsesmessig nummenhet, forteller Fjeld-Solberg.

Tiltak etter terror

Fjeld-Solberg mener dette er viktig kunnskap å ta med seg når man planlegger beredskap og tiltak som skal settes inn etter et terrorangrep.

– Det er viktig å tenke på at de indirekte eksponerte i mange tilfeller vil utgjøre en stor gruppe mennesker. Så selv om det er en relativt liten andel indirekte eksponerte som utvikler PTSD og funksjonsnedsettelser, kan de i absolutte tall være flere enn de direkte eksponerte, sier Fjeld-Solberg.

Forskerne bak studien mener det derfor er viktig at vi husker denne gruppen når vi tilbyr hjelp etter katastrofer og terrorangrep.

Fjeld-Solberg sier videre at funnene fra denne studien kan også tyde på at behandlingen av denne pasientgruppen bør tilpasses etter eksponeringsgrad og ta tak i de mest belastende symptomgruppene tidlig i behandlingen for å redusere funksjonstap i hverdagen.

Referanse:

Solberg, Blix og Heir: The aftermath of terrorism: Posttraumatic stress and functional impairment after the 2011 Oslo bombing. Frontiers in Psychology, august 2015.