De siste årene har stadig flere studier vist at det er en kobling mellom forstyrrelser i tarmfloraen og ulike psykiske lidelser, som depresjon, angst, bipolar lidelse, psykose og schizofreni.

Det er også kjent at bakteriene i tarmen kommuniserer med hjernen, både via vagusnerven som går fra tarmen til hjernen, og via signalstoffer i blodstrømmen.

I tillegg har studier vist at mus forandrer adferden sin etter å ha fått overført tarmflora fra mennesker med psykiske eller fysiske plager. 

Men vi mangler fortsatt et sikkert svar på det store spørsmålet: Er tarmfloraen i seg selv en årsak til psykisk sykdom eller endringer i adferd?

Den nye studien er en fersk puslespillbrikke i dette bildet.

Menn fikk kosttilskudd

Undersøkelsen er utført av Marie Falkenstei fra Sorbonne Université i Frankrike og hennes kollegaer.

Forskerne huket inn 100 friske menn. De ble delt inn i to grupper, hvor den ene fikk et kosttilskudd som bestod av gunstige bakterier og fiber som hjelper mikroorganismene med å etablere seg i tarmen.

Den andre gruppa fikk placebo-tilskudd. Verken deltagerne eller forskerne visste hvem som fikk hva.

Studien varte i sju uker. Mennene tok tilskuddene hver dag, men fikk ellers beskjed om å spise sitt vanlige kosthold. Ved studiens start og etter de sju ukene gjorde forskerne flere målinger, både av tarmbakterier og signalstoffer i blodet.

Og det viktigste:

Før og etter perioden med tilskudd, deltok alle mennene i et såkalt ultimatumspill. Dette er en test som skal måle hvor mye folk reagerer på urettferdighet.

Rettferdighets-spill

Spillet har to deltagere. Den første får tildelt en sum penger, for eksempel en hundrelapp, som vedkommende skal dele mellom seg selv og den andre deltageren.

Summen kan deles på en hvilken som helst måte – for eksempel 50 kroner på hver, eller 90 kroner på den første deltageren og 10 på den andre.

Men så kommer haken: Den andre deltageren kan velge å avslå tilbudet, og da får ingen av deltagerne noen penger.

Det rasjonelle valget – i hvert fall når spillet bare har én omgang – vil være å godta en hvilken som helst fordeling som ikke innebærer null kroner. Det er jo tross alt bedre å få 10 kroner enn ingenting.

Men det viser seg at mange folk ikke velger slik. Hvis de synes fordelingen er for urettferdig, straffer de ofte den første deltageren med å avslå tilbudet, så ingen får noe. Her veies det rasjonelle hensynet opp mot følelser, moral og rettferdighetssans.

Avslo oftere

Tradisjonelt har man antatt at slike komplekse avgjørelser bare styres av kognitive prosesser i hjernen.

Men studien på de hundre mennene tyder på noe annet, skriver Falkenstein og kollegaene i siste nummer av tidsskriftet PNAS Nexus.

Resultatene viste nemlig at gruppa som fikk probiotika-tilskudd, forandret adferden i ultimatumspillet etter de sju ukene. De var blitt mindre tolerante overfor urettferdighet og avslo oftere tilbud med ujevn fordeling. Placebogruppa hadde derimot ikke endret adferd.

Resultatene viste også at forandringen var spesielt tydelig hos mennene som i utgangspunktet hadde en ubalansert tarmflora, og som dermed hadde fått størst uttelling for bakterie-tilskuddet.

Blodprøvene avslørte også at nivåene av stoffet tyrosin hadde gått ned i tilskuddsgruppa. Dette er et stoff som kan bli til dopamin – et signalstoff i kroppens belønningssystem.

Mye er fortsatt ukjent

Forskerne mener funnene tyder på at komplekse beslutninger ikke bare påvirkes av hjernen vår, men også av tarmfloraen og andre kroppslige faktorer.

Dette kan igjen bety at livsstilsfaktorer som kosthold faktisk kan virke inn på valgene vi tar i livet.

Forskerne påpeker likevel at studien deres bare er en begynnelse. Den har dessuten en del svakheter som må tas med i beregningen.

Undersøkelsen inkluderte for eksempel bare friske deltagere. I tillegg var alle menn, fordi forskerne ville utelukke forstyrrende effekter av hormonsvingninger, som også kan påvirke beslutninger.

Dette utvalget betyr at vi ikke kan si noe om hvordan tilskuddet ville ha virket på kvinner eller mennesker med psykiske eller fysiske lidelser.

Det er dessuten ukjent hvilke psykologiske mekanismer som lå bak endringene i mennenes beslutninger.

Falkenstein og kollegaene oppfordrer til mer forskning på dette feltet, for å øke innsikten i alle faktorene som er med på å bestemme menneskelig adferd.

Referanse:

M. Falkenstein, M. C. Simon, A. Mantri, B. Weber, L. Koban, H. Plassmann, Impact of the gut microbiome composition on social decision-making, PNAS Nexus, mai 2024. 

LES OGSÅ:

Kan disse midlene i ultra­prosessert mat kobles til diabetes 2?

Hvordan blir urin gult? Forskere mener de har løst mysteriet