Når du blir bestefar, kan du plutselig føle deg mye eldre, og kanskje mindre maskulin. Dermed kan det hende at du også begynner å oppføre deg eldre og lever mer usunt. Dette kan være en forklaring på at norske bestefedre løper en helserisiko. (Foto: Jan Haas, NTB scanpix)
Bestefar lever farlig
Menn har høyere dødelighet med barnebarn enn uten, viser stor norsk undersøkelse.
Gleden over å få barnebarn kan være oppskrytt. Selv om du er glad i barnebarnet ditt, kan det bli tøft å se seg selv i speilet og si: Jeg er en bestefar.
Da må du innse at tidens tann har gjort sitt innhogg i livet ditt. Det kan faktisk gå på livet løs.
Endret selvbilde er i alle fall en mulig forklaring på at bestefedre har ti prosent høyere sannsynlighet for å dø enn jevnaldrende som har barn, men ikke barnebarn.
Det er også den forklaringen som Solveig Glestad Christiansen holder for mest sannsynlig.
Christiansen har forsket på nesten hele den norske besteforeldrestanden og deres avkom i to generasjoner, med data fra blant annet Folkeregisteret.
Forskningen ble utført mens hun var stipendiat ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.
Føler deg gammel, blir gammel
Solveig Glestad Christiansen har brukt data om nesten alle besteforeldre i hele Norge fra Folkeregisteret. (Foto: STAMI)
– Når du blir bestefar, kan du plutselig føle deg mye eldre og kanskje mindre maskulin. Dermed kan det hende at du også begynner å oppføre deg eldre og lever mer usunt, sier hun til forskning.no.
Christiansen har gjort noen funn som styrker denne forklaringen. Det er nemlig den store overgangen fra ingen barnebarn til ett barnebarn som betyr noe.
Flere barnebarn gir ikke tilsvarende større sannsynlighet for å dø. Da er selvbildet allerede endret.
Sunt for gamle bestemødre
Et annet funn peker også mot selvbildet, men med motsatt fortegn. Det gjelder bestemødrene.
– Bestemødre over 50 år har lavere dødelighet enn medsøstre uten barnebarn. Det kan komme av at det faktisk er stas for disse kvinnene å bli bestemødre, sier Christiansen.
Motsatt vil unge bestemødre rundt 40 ha økt sannsynlighet for å dø. Forklaringen kan være at de reagerer som mennene. De opplever sjokket over plutselig å ha blitt gammel, mens deres venninner fortsatt kan slå ut håret og føle seg unge på byen.
En annen forklaring kan være at de unge bestemødrene må gi mye omsorg mens de ennå har jobb og mange andre jern i ilden.
– Barna deres vil jo da også være unge foreldre og trenger ofte mer hjelp fordi de kanskje ikke er i stabile parforhold eller fordi de fortsatt bor hjemme, sier Christiansen.
Det samme aldersmønsteret fantes også blant bestefedrene, men for dem er den ikke stor nok til å oppveie de negative effektene.
Omsorgsregnskapet
Omsorg kan også være en viktig faktor. Et lite barnebarn krever mye omsorg. Foreldrene tar gjerne hovedbyrden, men omsorgsregnskapet i storfamilien kan få noen omposteringer.
– Bestefar kan føle seg forsmådd. Kona hans bruker ikke så mye tid på ham lenger. Hun er travel med barnebarna isteden, sier Christiansen.
Besteforeldrene kan også oppleve seg forsmådd av barna sine. Barna har mer enn nok med den nyfødte.
Årsaker utenfor
Det kan også være andre forklaringer på den økte dødeligheten blant alle bestefedre og yngre bestemødre.
Disse forklaringene behøver ikke å ha noe direkte med det at de er besteforeldre å gjøre. Besteforeldre kan av andre årsaker leve annerledes. Dermed kan de få dårligere helse og økt risiko for å dø.
Annonse
Christiansen har bare kunnet kontrollere én slik utenforstående faktor, nemlig utdannelse. Hun har koblet data fra Folkeregisteret mot utdanningsregisteret til Statistisk sentralbyrå.
Denne koblingen ga ingen effekt, heller ikke for besteforeldrene med mastergrad eller høyere utdanning.
Selv om tolkningen av resultatene er usikre, er likevel dette den første undersøkelsen som klart viser at besteforeldre, og særlig bestefedre, løper en helserisiko.
Det er også en spesielt bred undersøkelse, takket være måten data i Folkeregisteret er ordnet på.
– I nordiske land har vi personnumre. De gir muligheten til å koble foreldre og barn og barnebarn sammen, sier Christiansen.
– Andre land mangler denne muligheten. Der må de bruke spørreundersøkelser. De kan gi flere feil. For eksempel vil ofte fedre utelate barn de har utenfor sitt nåværende ekteskap, sier Christiansen.
Referanse:
Solveig Glestad Christiansen: The association between grandparenthood and mortality. Social Science & Medicine, oktober 2014, doi: 10.1016/j.socscimed.2014.07.061. Sammendrag Studiener en del av Christiansens doktorgradsavhandling som ble forsvart i disputas 6. mars 2015.
