Det viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Men variasjonene er store, og i Oslo er forskjellen i forventet levealder enda større enn i landet som helhet. 

Det er første gang Folkehelsa offentliggjør levealder etter utdanningsnivå for de ulike kommunene. 

Sosiale forhold

Noe av grunnen til forskjellene er ulike levevaner som ofte henger sammen med forskjeller i sosiale forhold, antar forskerne. Da snakker de om for eksempel røyking, matvaner og fysisk aktivitet.

Forskjellen i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede personer har økt i perioden fra 1960 til 2009. Men nå er det stadig økende sosiale spriket i ferd med å stabilisere seg. 

Levealderen øker fortsatt

Levealderen stiger fortsatt i Norge. Fra 2013 til 2014 økte forventet levealder ved fødselen med 0,5 år for kvinner og 0,4 år for menn. Nyfødte jenter kan forvente å bli 84,1 år og gutter kan regne med å bli 80,0 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i befolkningen. Den har økt med 30 år siden 1900.

Mindre kjønnsforskjell

Selv om kvinner fortsatt kan regne med å leve lenger enn menn, tar mennene innpå kvinnene. I flere av årene etter 2000 har levealderen steget mer for menn enn for kvinner. 

Første halvdel av 1980-tallet økte forskjellen til 6,8 år. Nå kan nyfødte jenter forvente å leve omtrent fire år lenger enn nyfødte gutter. 

Vi må tilbake til tidlig på 1950-tallet for å finne mindre forskjell mellom kjønnene. Årsaken til at levealderen for kjønnene nærmer seg hverandre, er trolig mer lik yrkesaktivitet og livsstil.

Røykevaner

Spesielt når det gjelder røykevaner.

Ifølge forskerne er forskjeller i røykevaner også blant årsakene til sprikene i dødelighet mellom de ulike utdanningsgruppene. 

Hjertesykdom, kols og lungekreft er alle røykerelaterte sykdommer som kan forkorte levealderen.

Lungekreft og kols kunne forklare en tredel av de sosiale forskjellene i levealder blant kvinner i perioden mellom 2000 og 2010.

– For menn sto disse dødsårsakene for en femdel av forskjellene, sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

De valgene den enkelte tar når det gjelder både røyking, fysisk aktivitet, kosthold og andre levevaner, er også et resultat av miljø og levekår, ifølge forskeren. 

Oppfordrer kommuner til å handle

Strand mener at kommunene kan sette inn tiltak hvis de ser at det er vesentlige forskjeller lokalt.

– Vi sikter til tiltak for å få ned andelen som røyker, spesielt i gruppene med lav utdanning, sier han.

Arbeidet for å jevne ut sosiale forskjeller i helse er sammensatt:

– På lengre sikt kan kommunen redusere sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for trygge og gode oppvekstvilkår, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning og arbeid, sier forsker Bjørn Heine Strand.

Kilde: 

Folkehelseprofilene for fylkene. 25. mars 2015. Folkehelseinstituttet.