Jenter kan dra mest nytte av et lands utvikling. Da får de blant annet bedre tilgang til utdanning. Her er norske jenter på skolebenken i 1936.

Kvinnehjernen drar mest nytte av likestilling

Hukommelse og matteferdigheter blir bedre med gode levekår. Når utdanning og sosial utvikling skyter fart, kan kvinnene tjene enda mer på det enn menn, antyder ny studie.

18.8 2014 05:00

Når flere tar mer utdanning i et land, øker både menn og kvinner sine mentale ferdigheter.

De presterer bedre når det gjelder hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

Men kvinner gjør muligens et større hopp enn menn.

En ny studie av 13 europeiske land antyder at kvinner kan dra mer nytte av et lands utvikling enn menn. Bedre helse, økonomisk velstand og utdanning ser ut til å gagne kvinner mest.

– Overraskende, sier en av forskerne bak studien, Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

– Funnene kan tolkes slik: Menn har først et overtak, men i takt med utviklingen blir forskjellene mindre, før kvinnene ender med å gå forbi mennene på noen områder, sier han til forskning.no.

Dårligere utgangspunkt

Kvinner er som regel dårligere stilt enn menn i land der i utdanningsnivået er lavt, dødeligheten høy og økonomien svak. Kvinnene får ofte minst utdanning og mest ansvar for store familier.

Det er derfor kanskje ikke overraskende at de får størst fordeler av en velstandsøkning som gir dem like muligheter som mennene.

Men forskerne hadde ikke ventet at kvinner skulle forbigå mennene i enkelte mentale ferdigheter.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, sier Skirbekk.

Europeisk utvikling

Forskerne har ikke fulgt enkeltpersoner, så de kan ikke si om én person forbedret seg gjennom livsløpet.

De har derimot studert folk som var mellom 50 og 84 år gamle i 2006/07. Dermed kan de beregne hvordan ulike generasjoner har gjort det, sett i forhold til hvilke muligheter de har hatt.

Deltakerne har vokst opp i en periode da mye skjedde i Europas utvikling på 1900-tallet. Forskerne tok hensyn til familiestørrelse, barnedødelighet, forventet levealder, brutto nasjonalprodukt og utdanningsnivået for menn og kvinner i deltakernes land da de var unge.

Men mye annet kan også påvirke mentale ferdigheter, og det kan finnes forskjeller mellom generasjoner og aldersgrupper som ikke har med utviklingen av landet deres å gjøre.

Det er tidligere vist at nye generasjoner scorer gjennomsnittlig bedre enn de forrige på IQ-tester. Dette kalles Flynn-effekten. Kurven flater imidlertid etter hvert ut, og i Norge har unge i dag litt dårligere IQ enn før, ifølge Dagbladet.

Kvinner husker flest ord

Vegard Skirbekk

– Nordiske land er unike fordi vi ga like muligheter til begge kjønn tidlig. Det kan ha hatt positive effekter for mentale ferdigheter, sier Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

17 000 menn og 14 000 kvinner fikk oppgaver som skulle måle hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

I oppgaven som skulle måle hukommelse fikk deltakerne lest opp ord, og skulle huske flest mulig av ordene etterpå.

Det viser seg at kvinnene i Nord-Europa, der likestillingen kan sies å ha kommet lengst, har bedre hukommelse enn menn.

Kvinnene i land som Sverige og Danmark husker i snitt et halvt ord mer enn mennene, og de yngre aldersgruppene husker mest. De 50-årige kvinnene husker nesten ett ord mer enn mennene.

– Nordiske land er unike fordi vi ga like muligheter til begge kjønn tidlig. Det kan ha hatt positive effekter, sier Skirbekk.

Mindre kjønnsforskjeller i matte

I Sør-Europa ligger de eldste kvinnene bak mennene når det gjelder hukommelse. Men for de yngste aldersgruppene har kvinnene gått litt forbi mennene også der.

Menn er best i matte i de eldste generasjonene i Sør- og Sentral-Europa. I det forskerne definerer som mer likestilte land er det mindre kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse, selv om mennene fortsatt ligger litt foran kvinnene.

For ordforråd er det ingen kjønnsforskjeller som er store nok til å være signifikante, gyldige i den statistiske undersøkelsen.

– Holder ikke mål

Førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Tor Endestad, er kritisk til tolkningene av funnene.

– Jeg synes ikke forskernes konklusjoner holder mål. Det er svært små forskjeller mellom menn og kvinner i alle generasjonene, sier han til forskning.no.

– De argumenterer dessuten ikke særlig overbevisende for at kvinner drar mer nytte av utvikling når de bare finner effekter for ett av tre mål, sier Endestad.

Han mener effektene for tallforståelse er så små at forskerne bare kan ta  hukommelse til inntekt for sine konklusjoner.

– Og det at kvinner i Nord-Europa er litt bedre til å huske ord kan like gjerne skyldes at kvinner her leser mer enn menn, uten at det er et mål på utvikling eller likestilling, sier han.

Biologi eller samfunn

Tilgang til utdanning er bare ett mulig mål på likestilling. Det er mange andre faktorer som kan spille inn, som tilgang til arbeidsmarkedet, kjønnsroller, og diskriminering. Disse har ikke forskerne målt.

Studien kan dessuten bare si noe om sammenhenger, ikke årsaksforhold – altså at sosial utvikling og utdanning skulle føre til bedre mentale ferdigheter. Men årsakssammenhenger har blitt funnet i andre studier, ifølge Skirbekk.

Hvilken betydning har det at kjønnsbalansen endres over tid? Kanskje vi må kaste på båten omdiskuterte teorier om at det at menn er gode i matte og kvinner er gode til å huske skyldes ulikheter i hjernen, utviklet under evolusjonen. Det antyder i hvert fall bladet The Economist, som skriver at den nye studien viser at levestandard og utdanning er viktigere enn gener, ettersom kjønnsforskjellene kan endres.

Men studien gir ingen klare svar på det, understreker Skirbekk.

– Den antyder at når likestilling er oppnådd, er kvinner bedre på en type hukommelse og menn bedre på tallforståelse. Det kan skyldes både biologiske forskjeller og sosiale faktorer, som ulike forventninger til kvinner og menn, sier han.

En påstand er at kvinner er mer orientert mot følelser og empati, noe som henger sammen med den typen hukommelse forskerne har målt, episodisk hukommelse. Vi husker ord lettere om vi klarer å knytte det til et opplevd minne eller et fantasibilde.

– Det kan tenkes at kvinner i større grad blir forventet å legge vekt på slike ferdigheter enn menn, sier Skirbekk.

Likestilling er et relativt nytt fenomen i historien. Vi vet ikke hvordan forskjellene vil utvikle seg dersom samfunn er helt likestilte over tid, og menn og kvinner møter samme forventninger.

– Ikke viktige kjønnsforskjeller


Kjønnsforskjellene er så små at det er vanskelig å trekke konklusjoner, mener Tor Endestad ved Universitetet i Oslo.

Forskning om kjønnsforskjeller i mentale ferdigheter gir sprikende resultater, og Tor Endestad er blant dem som er skeptisk til å framheve kjønnsforskjellene.

– I lavt utviklede land vil det finnes forskjeller etter hvem som har utdanning. Vi vet fra før at velstandsutvikling, som kosthold og skolegang, har betydning for evner.  Mens når alle får utdanning, vil forskjellene mellom kjønnene være mer tilfeldige, sier han.

– Forskerne har ikke undersøkt om kvinner drar mer nytte av utvikling enn menn. Det er en teoretisk antakelse, legger han til.

Ved å beregne hva som ville skje dersom menn og kvinner fikk samme utdanning, finner forskerne en forventet forskjell i mentale ferdigheter.

Endestad synes at forskerne skulle undersøkt flere mål på både utvikling og andre faktorer som kan vise eventuelle forskjeller mellom kjønnene.

– For å undersøke om kvinner gjør et større hopp i mentale ferdigheter måtte de dessuten ha fulgt personer gjennom livsløpet. Kanskje de da hadde funnet noe helt annet, sier han.

Vil følge folk gjennom livet

Skirbekk har allerede tenkt på å følge personer gjennom livet for å undersøke nærmere hvordan de mentale ferdighetene endrer seg.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men Skirbekk tror vi at vi ligner på nabolandene Sverige og Danmark. Nå vil han bidra til å samle inn data for Norge som forhåpentligvis kan gi svar på dette, og også kan si noe om årsakene til kjønnsforskjeller.

– Her i landet har vi unike muligheter til å følge personer over et helt livsløp, sier han.

I Norge har vi skoleresultater, helseundersøkelser og andre data fra flere tiår tilbake, og forskerne kan sammenligne ved å teste folks ferdigheter mange år seinere. Prøver kan si noe om betydningen av genetiske faktorer og helse.

Referanse:

Weber, D., m.fl.: The changing face of cognitive gender differences in Europe. PNAS, 28. Juli 2014. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Oppgavene som testet hjernen

Hukommelse: Forskeren leste opp ord, og forsøkspersonen skulle si hvor mange hun husket.

Tallforståelse: Forsøkspersonene skulle løse regnestykker med prosentregning og brøk.

Ordforråd: Deltakerne skulle liste opp så mange typer dyr som mulig innen ett minutt.

Resultatene ble hentet inn gjennom den europeiske SHARE-undersøkelsen i 2006/07.

Landene som var med: Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Polen, Hellas, Italia, Spania.