– Det er nok mange faktorer som spiller inn, men vi har klart å måle en langtidseffekt over generasjoner. Konklusjonen i vår studie er at du ikke bør sole deg hvis du er gravid og vil ha mange barnebarn, sier Gine Roll Skjærvø, forsker ved Institutt for biologi på NTNU. (Foto: Scanpix, Jens Sølvberg)
Mer sol gir færre barn og barnebarn
Perioder med høy UV-stråling kan påvirke evnen til å få barn, noe som får følger i flere generasjoner.
Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling.
Det finnes både periodiske og ikke-periodiske komponenter av disse variasjonene. Den mest markante periodiske endringen er den 11-årige solflekksyklusen.
Solens aktivitet har blitt målt fra satellitter over de siste tiårene og for tidligere perioder har den blitt målt ved hjelp av beregninger. Klimaforskere er interesserte i å forså hvilke effekter, om noen, variasjoner i solens aktivitet har på jorden.
En studie publisert i Nature i 2006 slo fast at det ikke har vært noen nettoøkning av sollys siden midten av 1970-tallet, og at forandringer de siste 400 årene ikke er trolig å ha spilt noen større rolle i den globale oppvarmingen. Samtidig påpeker man at det finnes andre faktorer som kosmiske stråler eller ultrafiolett stråling fra solen og at eventuelle effekter av disse ikke helt kan utelukkes da fysiske modeller av slike effekter er for dårlige.
Kilde: Wikipedia
Hvor gamle var kvinnene da de fikk sitt første barn, og sitt siste? Hvor mange år gikk det mellom hver barnefødsel og hvor mange av barna overlevde? Og hvor mange av disse barna ble i sin tur gift og fikk barn?
Svarene på disse spørsmålene har Gine Roll Skjærvø forsøkt å finne i kirkebøker fra perioden 1750 til 1900.
Informasjon om over 9000 personer er registrert i de kirkebøkene hun har undersøkt.
En del av denne informasjonen ble sammenlignet med miljøfaktorer, blant annet solaktivitet.
Ett av funnene Skjærvø og hennes kolleger ved NTNU gjorde var at barn født i år med mye sol hadde en høyere sannsynlighet for å dø, sammenlignet med barn som ble født i år med mindre solaktivitet.
Mest sol hvert ellevte år
Gine Roll Skjervø er forsker ved Institutt for biologi på NTNU. (Foto: NTNU)
Studien viser at barn født i år med mye sol levde i gjennomsnitt 5,2 år kortere enn andre barn. Størst var sannsynligheten for å dø i løpet av de første to leveårene.
Barn som ble født i år med mye sol og overlevde, fikk også i sin tur færre egne barn, som igjen fødte færre barn enn andre. Dette viser at den økte UV-strålingen hadde effekt gjennom generasjoner.
Skjærvø har brukt informasjon om antall solflekker som en indikasjon på hvor mye UV-stråling det var et gitt år. Antall solflekker har blitt målt til å øke hvert ellevte år, noe som gir mer UV-stråling på jorda disse årene.
UV-stråling kan ha positive effekter på menneskers D-vitamin-nivå, samtidig som det kan gi reduksjon av vitamin B9, også kjent som folat. Det er kjent at lavt folatnivå under graviditet har sammenheng med høyere barnedødelighet.
Mest sol i lavstatusfamilier
Studien viser at det var familiene med lavest status som ble mest påvirket av UV-strålingen.
Forskerne tror dette kan ha sammenheng med at tidsperioden som de studerte, var en tid med tydelige klasseskiller i Norge, og spesielt i jordbruksområder. Kvinnene som jobbet på jordene var mer utsatt for sol enn andre kvinner.
I fremtiden forventes det økt UV-stråling som et resultat av klimaendringer og variasjoner i ozonlaget. Samtidig har det skjedd mange samfunnsmessige endringer siden 1900-tallet.
Likevel oppfordrer NTNU-forskeren til forsiktighet i tolkningen av resultatene:
– Det er nok mange faktorer som spiller inn, men vi har klart å måle en langtidseffekt over generasjoner. Konklusjonen i vår studie er at du ikke bør sole deg hvis du er gravid og vil ha mange barnebarn, sier Skjærvø.
Forskerne er spesielt bekymret for folk med lys hud som flytter til varmere strøk med mye sol.
