En studie av personer som på en eller annen måte ble rammet av angrepet mot tvillingtårnene 11. september 2001, viser at hele 53 prosent av de som befant seg inne i tårnene var så å si uberørte av hendelsen seks måneder etter.

– Gjennom hele historien har det skjedd forferdelige ting. Vi forholder oss rett og slett til dem, sier George Bonanno, psykologiprofessor ved Columbia University i New York.

Nylig foreleste han på den årlige Resilienskonferansen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Øst og Sør, under tittelen “Trauma, grief and resilience”.

Bonanno har utført en rekke studier – blant annet et mangeårig prosjekt om sorg og sorgreaksjoner.

Sunn etter tap

Resultatene viste at om lag halvpartene av personene ikke viste spesielle tegn til sorg eller depresjon verken før eller etter at de opplevde tapet. De var sunne og friske folk med gode forhold til andre – og verken kalde eller distanserte, slik mange ville tro.

Det betyr ikke at de ikke savner en avdød eller kan føle seg triste, men de fungerer normalt.

– En hendelse er ikke traumatisk i seg selv, sier professor Bonanno.

– Den er potensielt traumatisk. Og reaksjonene på den vil avhenge av den enkelte.

Han kan vise til flere lignende undersøkelser, for eksempel en om eldre mennesker og sorg: 45 prosent av de eldre hadde ingen vansker og fungerte som vanlig etter tap av ektefellen.

– Men de skåret også høyt på noen positive faktorer, påpeker Bonanno.

– De var i utgangspunktet positive og med en optimistisk innstilling og evne til å akseptere, de hadde tro på verden. Ikke minst får de trøst av gode minner.

72 prosent opplever ikke livet særlig forskjellig før eller etter en skilsmisse, og det å gifte seg forandrer ikke mye på livet for hele 80 prosent av oss.

Vi overlever

Folk flest har stor grad av overlevelsesevne. Bonanno mener vår innebygde resiliens – evnen til å greie seg til tross for stress og belastninger – ofte blir undervurdert. Ser folk ut til å greie seg godt etter noe dramatisk, så gjør de gjerne det.

– Du sier at behandling kan være skadelig. Er vi for opptatt av behandling?

– Nei, det tror jeg ikke. God behandling, når den trengs, er viktig. Når noen er ute av stand til å fungere, er det et tegn på at de kan trenge hjelp.

– Men det er riktig at det kan være skadelig å “trenge seg på” folk som fungerer godt og ikke har behov for hjelp. Vi har en tendens til å tro at folk har behov for å snakke ut, men det er ofte ikke tilfellet – la dem være i fred, sier professoren.

– Vi glemmer dessuten at mennesker ler, smiler og morer seg selv under dramatiske omstendigheter – og det er veldig sunt.

Bonanno nevner holocaust og utryddelsene i Kambodsja som eksempler på grusomheter hele samfunn har overlevd, en grov voldtekt eller tapet av et barn er belastninger på individnivå.

– Er det noe vi ikke kan overkomme?

– Kanskje tortur, sier han. – Men det er en spekulasjon.

Effektiv tristesse

I disse dager lanserer Bonanno en ny bok, “The Other Side of Sadness”, der han skriver om tristhet, sorg og vår evne til å mestre – og behandler det han kaller de mer mystiske sidene ved tristhet og sorg.

– Tristhet er en effektiv følelse, sier Bonanno.

– Den får jobben gjort. Når noen dør fra oss, stiller vi gjerne eksistensielle spørsmål. Vi blir oppmerksomme på vårt indre liv, vi reflekterer og blir klokere – noen snakker kanskje med den avdøde.

At medmennesker er triste, får fram noe av det beste i oss, mener professoren:

– Vi reagerer på andres tristhet. Det er noe av det som gir meg mest håp: Vi har det i oss å føle med mennesker som er lei seg, å vise sympati og medfølelse.

På den andre siden av tristheten er hverdagsliv med unger, jobb og venner å gå tilbake til og framover med i livet.

– Har du noe syn på kollektiv sorg, som den vi så for eksempel etter prinsesse Dianas død?

– Følelser er reaksjoner. Jeg vil tro vi i slike tilfeller sørger over tapet av en idé, som kan være mektig. Men dette kan jeg ikke si mye om.

Kulturforskjeller

Bonanno har også gjort studier i Kina og kan slå fast at det fins kulturelle forskjeller også i sorg. Om vi i Vesten greier oss bra, klarer kineserne seg enda bedre gjennom tapssituasjoner.

– Det ser for eksempel ut til at de ikke sørger like mye over tapet av et barn som vi gjør i Vesten. Det kan ha å gjøre med forfedredyrkingen.

– Vi fant ut at kineserne ofte har vedvarende bånd til sine døde, noe som har kulturelle røtter – og dette hjelper dem til å komme lettere gjennom sorgen. I Vesten er det helt motsatt – slike bånd ville hos oss være et dårlig tegn.

Mange kinesere fortsetter tradisjonen og brenner for eksempel ting som er knyttet til den avdøde. Bonanno tror ritualer er viktige, men kanskje ikke alle:

– På klagemuren i Jerusalem kan man henge opp lapper, som jevnlig tas ned for å gi plass til nye. Det viser seg at de aller fleste lappene handler om å ønske andre vondt.

Fleksibilitet

– Spørsmålet er hvorfor ikke alle er resiliente, sier Bonanno, og peker på at noen faktorer virker inn på evnen til å klare seg godt.

Få belastninger gjennom livet, ressurser, få bekymringer, god helse og økonomi – alt spiller inn for å styrke motstandsdyktigheten. Også gener, men er man uheldig med dem, kan det motvirkes av gode miljøfaktorer. Så er det personligheten:

– Evnen til fleksibilitet er svært viktig – det å kunne møte utfordringene – å uttrykke eller ikke uttrykke følelser avhengig av situasjonen. Resiliente mennesker er fleksible, sier George Bonanno.

Han mener det er nødvendig å studere resiliens og positive faktorer:

– Vi kan ikke forstå patologi uten å forstå helse – vi må forstå hva som gjør menneskenes liv rikere.