Lik etnisitet - bedre behandlingseffekt

Behandling i psykisk helsevern viser bedre resultat om behandleren har samme etniske bakgrunn som deg selv. Det viser en studie av pasienter og behandlere med norsk og samisk bakgrunn i Finnmark.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Resultatene kommer frem i Snefrid Møllersens doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø.

Hun har undersøkt om behandlingsforløpet hos pasienter i psykisk helsevern er avhengig av pasientens og behandlerens etniske tilhørighet.

Dessuten har hun sett på hvorvidt det spiller noen rolle for behandlingsresultatet om pasient og behandler har lik eller ulik etnisitet.

Bedre effekt

Resultatene viser at sjansen for et positivt behandlingsresultat er større om pasient og terapeut har samme etniske bakgrunn.

Dette vises tydeligst ved 3-11 måneders behandling, som er den behandlingslengden som oftest gir bedring for pasienten.

Effekten av at pasient og behandler har lik etnisk bakgrunn er like sterk for de med norsk bakgrunn, som de med samisk bakgrunn.

Men det er mye mer enn etnisk bakgrunn som virker inn på hvor effektiv en behandling blir.

- Det denne undersøkelsen viser, er at etnisk likhet mellom behandler og pasient oftere er til stede når behandlingsresultatet er bra.

- Men, vi kjenner enda ikke mekanismene bak dette, eller under hvilke omstendigheter dette gjelder. For å finne ut av det, trengs videre undersøkelser, sier Møllersen.

Forsket i Finnmark

Forskningen er gjennomført i Finnmark. I Finnmark har anslagsvis 30-40 prosent av befolkningen samisk bakgrunn og 60-70 prosent norsk bakgrunn.

Forskjellen i utdanning og økonomi mellom samer og nordmenn er liten, sammenlignet med andre steder med stor urbefolkning.

Det gjør det lettere å studere virkning av etnisitet uavhengig av annen sosial bakgrunn. I alt deltok 339 pasienter og 32 behandlere fra poliklinikkene i det psykiske helsevern for voksne.

Pasientene og deres behandlere ble fulgt i 1,5 til 2 år der de ga informasjon om seg selv og behandlinga før, under og etter behandlingsforløpet.

Annerledes behandling

Resultatene av undersøkelsen viser også at samiske og ikke-samiske terapeuter behandler forskjellig.

Samiske terapeuter bruker gjennomsnittlig færre konsultasjoner på en behandling. Ikke-samiske terapeuter benytter mer psykoterapeutiske behandlingsformer.

"Snefrid Møllersen, Universitetet i Tromsø (Foto: UiT)"
"Snefrid Møllersen, Universitetet i Tromsø (Foto: UiT)"

- Det kan ikke utelukkes at dette skyldes at de behandler noe ulike pasienter, sier Møllersen.

Selv om samiske og ikke-samiske behandlere behandler pasientene forskjellig, eller behandler forskjellige pasienter, oppnår de like gode behandlingsresultater.

Det er heller ingen forskjell på samiske og ikke-samiske pasienter i utbyttet av behandlingen.

Ikke endre behandlingsform

- Jeg håper avhandlingen vil være et bidrag i utviklinga av mer hensiktsmessige tjenester til den samiske befolkning, sier Møllersen.

Hun har utført forskningen sammen med professorene Arne Holte og Hal Sexton.

- Forskningen tyder på at etnisitet er en viktig faktor i behandlingsprosessen, men vi vet enda ikke sikkert gjennom hvilke mekanismer det virker.

- Det vil derfor enda ta tid før resultatene kan omsettes til klinisk praksis. Foreløpig kan vi bare si at når behandler og pasient har lik etnisitet, er det flere pasienter som får en bedring av sine psykiske plager, enn når pasient og terapeut har ulik etnisk bakgrunn.

- Men vi kan altså ikke utelukke at dette skyldes ulikt valg av pasienter, sier Møllersen.

Hun er oppvokst i Mo i Rana og har vært bosatt i Finnmark siden 1976. Hun er uteksaminert cand. psychol. fra Københavns Universitet 1976, og har vært spesialist i klinisk psykologi siden 1984.

Voksenpsykiatri

Møllersen har arbeidet i PP-tjenesten i Kautokeino, psykisk helsevern i Øst-Finnmark, barne- og ungdomspsykiatrien, men har hovedsaklig arbeidet innen voksenpsykiatrien. Siden 2007 har hun arbeidet ved Samisk Nasjonalt Kompetansesenter, avdeling for voksne, akutteamet i Lakselv.

Doktorgraden er finansiert av Norges forskningsråd, Helse Finnmark, Nord-Norsk Psykiatrisk Forskningsenter, og Samisk språkråd har også bidratt økonomisk til gjennomføringa.

Møllersen disputerte 15. februar med avhandlingen: Mental health services and treatment in Sami and nonSami populations. A comparative study in a multiethnic rural area of North Norway, ved Institutt for psykologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Powered by Labrador CMS