Det er godt kjent at kontakt med kjæledyr som hund og katt er gunstig for folks mentale helse, men det finnes ingen tilsvarende dokumentasjon om forholdet til tradisjonelle husdyr.

Det er imidlertid høstet gode praktiske erfaringer med «Grønn omsorg» i landbruket, og dette er bakgrunnen for prosjektet som nå er i gang.

Kveldsstell i fjøset

- Her skal personer med mentale lidelser jobbe på gårder med husdyr tre timer to ganger per uke i tre måneder. I praksis betyr det at de er med på kveldstellet i fjøset to dager i uka, sier Bjarne Braastad ved NLH.

Han er professor i etologi (dyreadferd) og faglig ansvarlig sammen med professor i psykiatri, Øivind Ekeberg, ved Institutt for medisinske adferdsfag ved UiO. Doktorgradsstipendiat Bente Berget står for den praktiske gjennomføringen.

Prosjektet er finansiert med nesten 1,9 millioner kroner over jordbruksavtalen, og Braastad understreker at det har vært et meget godt samarbeid med Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.

Mindre depresjoner

I alt 60 pasienter skal delta i gårdsarbeidet, og de er hovedsakelig rekruttert fra distriktspsykiatriske sentre i fylkene rundt Oslofjorden. En kontrollgruppe på 30 pasienter vil få samme medisinering og annen behandling, men uten kontakt med husdyr.

Den første gruppen på ca. 15 pasienter hadde sin gårdsperiode i fjor høst, mens andre gruppe startet i februar. I alt 15-20 gårder med melkeproduksjon, kjøttfe og sauehold vil være involvert i prosjektet.

- Vi har lenge vært klar over de gode erfaringene fra kontakten mellom landbruket og helsevesenet. En pilotstudie med ti personer tydet på at pasientene kunne få en bedre mental helse etter en tid med gårdsarbeid og husdyrkontakt, spesielt når det var snakk om mindre depresjoner.

Økt livskvalitet

- Våre hypoteser er at arbeid med dyr kan gi reduserte depresjoner, økt mestring, økt selvfølelse og en generelt bedre livskvalitet, sier Braastad, som blant annet har følgende forklaring:

- Stell av husdyr har en klar omsorgsfunksjon. Ved å gi mat, gjøre rent og pusse og stelle føler pasientene at de virkelig gjør noe for dyra. De får med andre ord brukt sine omsorgsevner i stedet for bare å motta omsorg, sier han.

- Dette er et arbeid de kan mestre, og det kan kanskje ha en tilleggseffekt i forhold til det mennesker opplever i kontakten med hunder og katter,men det gjenstår å se. Vi får neppe sikre resultater før alle fire grupper med pasienter har fullført gårdsarbeidet om et par år.

Videoopptak

Kartleggingen av effektene skjer i første rekke gjennom spørreskjemaer som er tilpasset pasientene, og som de skal fylle ut før, rett etter og seks måneder etter gårdsoppholdet. Det gjøres også videoopptak for å kunne studere hvilken kontakt pasientene har med dyra, og dyras reaksjoner.

- «Grønn omsorg» har flere positive effekter. Pasientenes bedrede helsetilstand er selvsagt det viktigste. Det er dessuten en billig form for arbeidsterapi. Men det er også positivt for landbruket. «Grønn omsorg» kan gi bøndene ekstra inntekter, sier Braastad.

- Det er ikke nødvendig med helsefaglig kompetanse, men bøndene må ikke se på «Grønn omsorg» utelukkende som en tilleggsinntekt. De må ha interesse for folk og pasientenes beste, og det går som regel svært bra. Vi tror dessuten dette kan være positivt for dyrevelferden, fordi pasientene ofte er svært opptatt av å stelle med dyra.

Internasjonalt fag

Rundt 700 gårdsbruk her i landet deltar i «Grønn omsorg» med tilbud innenfor helse-, sosial- og skolesektoren.

«Green Care» eller «Farming for health» er i ferd med å utvikle seg til et faglig kompetanseområde også internasjonalt. Med dette prosjektet ligger norske forskere i front innenfor «husdyrterapi».

- Vi samarbeider nå blant annet med universitetet i Wageningen i Nederland og INRA i Frankrike for å få til et COST-prosjekt. Deretter er målet å få «Grønn omsorg» som nytt tema i EUs rammeprogrammer, sier Braastad.

Ved NLH ønsker man også å utvikle undervisningstilbudet innenfor «Grønn omsorg», blant annet gjennom et nytt studieemne for «Natur og livskvalitet».