– Angriper problemer for sent

– Atferdsproblemer bør forebygges og behandles allerede i barnehagen, senere er det for sent, mener forsker Anne Inger Helmen Borge.

Publisert
"Barna og de ansatte kan tolke situasjoner og hendelser på ulike måter."
"Barna og de ansatte kan tolke situasjoner og hendelser på ulike måter."

– I 50 år har forskere spurt voksne om hvordan barna har det. Man har sammenlignet lærer- og foreldrevurderinger for å komme fram til hva man skal tro på. Men for å finne årsaker til problemer, må man faktisk også spørre barna selv, sier Helmen Borge.

Psykologiprofessoren leder den norske delen av en samarbeidsstudie mellom Universitetet i Oslo og universiteter i Canada, Sveits og Australia. Hvert år i tre år har forskerne intervjuet 525 barnehagebarn som var to til seks år gamle da de startet.

Aldri før har noen intervjuet så mange barn så grundig, ifølge forskeren selv.

Hun beskriver det som usedvanlig interessant og givende å intervjue barn, og mener vi ofte har en tendens til å undervurdere dem.

– Barn er aktive og kompetente informanter med tilgang til informasjon om hva som skjer og om ting som de voksne ikke ser. Atferdsvansker er et godt eksempel på det.

– Ved å snakke med barna og la dem tolke det de ser, får vi ny kunnskap som vi kan bruke for å forebygge problemer senere i livet, mener forskeren.

For sent i skolen

I disse dager kommer de første funnene fra studien. Helmen Borge presenterte smakebiter fra dem under konferansen: Forskning nytter – kunnskap for bedre psykisk helse som nylig ble arrangert i samarbeid mellom Forskningsrådet og Rådet for psykisk helse.

Resiliens, eller motstandskraft mot stress og belastninger, var ett av temaene som ble tatt opp. Hva er årsakene til at noen synes å ha en slik motstandskraft mens andre ikke har det? Hvordan kan man øke denne motstandskraften og når bør man i så fall begynne å sette inn tiltak?

I motsetning til hva enkelte tror, er ikke løsningen å ta tak i atferdsproblemene i skolen, ifølge Helmen Borge. Vennskapsstudien viser at det er i alderen to til seks år at problemene er mest synlige og hyppigst, og det er da noe bør gjøres, mener hun.

– Dersom problemene ikke løses i barnehagen, vedvarer de. I 95 prosent av tilfellene lærer småbarn å regulere atferden sin, men vi kan ikke akseptere at så mange som fem prosent av barna får vedvarende problemer.

Nye årsaksmekanismer

Ikke bare er barnas atferdsproblemer et problem i hverdagen, men de fører også til store økonomiske utgifter.

Ifølge Helmen Borge taper en familie som har et skolebarn i behandling, 200 000 kroner hvert år.

– Samtidig går nesten ti prosent av skolebudsjettet til spesialpedagogiske tiltak. Nå er det på tide å tenke nytt, mener hun.

– Når en kommune bruker 100 millioner på å behandle atferdsvanskelige barn, må den kunne bruke én eller ti millioner på forebygging også, sier barnehageforskeren.

– Hittil har ingen gjennomført systematiske studier hvor man tester ut ulike tiltak i barnehagene. Vår forskning har funnet helt andre årsaksmekanismer enn før, og disse kan innarbeides i billige forebyggingsprogrammer, foreslår hun.

Venner ikke bare bra

"De vanskelige barna søker ofte sammen."
"De vanskelige barna søker ofte sammen."

Helmen Borge og hennes forskergruppe har gjort flere interessante og overraskende funn. For eksempel er det slik at mens venner i de fleste tilfeller har en positiv effekt, er det motsatte tilfellet for problembarna.

– Vennskap beskytter ikke overaktive barn mot å få flere symptomer på atferdsproblemer. Tvert imot ser det heller ut til at de vanskelige barna søker sammen og dermed forsterker hverandres problematferd, så på den måten kan vennskap være negativt.

Det som derimot ser ut til å virke forebyggende, er et godt språk og dermed evnen til å kunne gjøre seg forstått. I tillegg er det å sette seg inn i andres tanker og følelser og å kunne dele er også viktig, ifølge Helmen Borge.

– Språk er like viktig for en fireåring som for en 40-åring, og bidrar til å beskytte mot dårlig psykisk helse og å styrke utviklingen av prososial atferd.

– Det å kunne sette seg inn i andre barns perspektiv kan også forhindre ytterligere problemer hos barn som tidlig har symptomer på mistilpasning, forklarer hun.

Bør øke kompetansen

Anne Inger Helmen Borge.
Anne Inger Helmen Borge.

Nøyaktig hvordan disse funnene skal gjøres om til gode forebyggingsprogrammer, har ikke Helmen Borge noe klart svar på ennå. Et viktig sted å begynne vil imidlertid være å øke kompetansen blant de ansatte i barnehagene.

– Barnehagene har levd i en overflod av etterspørsel og stort sett unngått kritiske blikk på ting som ikke er så bra.

– Men vi ser at barna sier noe annet enn det de voksne sier i undersøkelser, og det er kanskje et tegn på at de også ser noe annet enn det barna gjør når det gjelder for eksempel vennskap, mener psykologiprofessoren.

Lenker:

Forskningsrådet: Psykisk Helse

Rådet for psykisk helse