Hovedtendensen i ungdatarapporten for 2015 viser at ungdom i Norge stort sett har det veldig bra. (Illustrasjonsfoto: Benjamin Ward, HiOA)
Ikke de flinke pikene som sliter mest psykisk
– Det finnes ambisiøse ungdommer som sliter psykisk, men det spørs om ikke denne gruppen har fått litt for mye medieoppmerksomhet de senere årene, sier ungdomsforsker.
Rapporten er utgitt som NOVA-rapport 7/15. Den er en oppdatering av de nasjonale rapportene fra Ungdata utgitt i 2013 og 2014. Rapporten gir et bredt bilde av hvordan norske ungdomsskoleelever har det på ulike områder, og hvor mange som driver med ulike aktiviteter. Der ikke annet er nevnt, viser rapporten svar fra rundt 110.000 ungdomsskoleelever som deltok i Ungdata i årene 2012-2014.
Nytt for årets rapport er at det i tillegg er med noen figurer som viser hvordan ungdom på alle tre klassetrinnene i videregående har svart. Til sammen utgjør dette 156.000 ungdommer.
Svarprosenten på ungdomstrinnet er 82 prosent, på videregående 66 prosent.
Ungdom i Norge har det stort sett har det veldig bra, men for mange bekymrer seg mye og opplever stress og plager i hverdagen.
Det viser Den nasjonale ungdatarapporten for 2015. Rapporten sammenstiller svar fra 110 000 ungdomsskoleelever i perioden 2012-2014 og setter særlig søkelys på hva som kjennetegner de ungdommene som sliter mer psykisk enn andre ungdommer.
Og ifølge prosjektleder for Ungdata Anders Bakken, kan det hende at særlig mediene har presentert et noe skjevt bilde av hvor problemene ligger.
– Ungdommene som sliter mest med psykiske plager, trives dårligere på skolen, de gjør mindre lekser, skulker mer og sikter seg i mindre grad enn andre inn mot høyere utdanning, sier Bakken.
– Det finnes også velintegrerte og ambisiøse ungdommer som sliter, men det spørs om ikke denne gruppen har fått litt for mye medieoppmerksomhet de senere årene, sier Bakken, som nå ønsker å nyansere bildet som er skapt.
Flere jenter enn gutter sliter
De med flest psykiske plager har dårligere relasjoner til foreldrene, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet enn de med god psykisk helse. De har også i større grad deltatt i kriminalitet og bruker mer rusmidler.
– Alt i alt viser dette hvor viktig det er å styrke det forebyggende arbeidet som skjer lokalt, og at forebygging må skje på tvers av de arenaene som ungdom befinner seg, sier Bakken.
– Vi bør se nærmere på dagens kroppsidealer for å forstå hvorfor så mange unge jenter sliter med psykiske helseplager, sier Anders Bakken, forsker ved Nova. (Foto: StudioVest/Nova)
Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet. Blant jenter på 10. trinn og i videregående svarer nær én av fire jenter at de er så mye plaget at vi kan betrakte det som tegn på depressive symptomer.
Guttene sliter sjeldnere med depressive plager enn jentene. På hvert trinn er det to til tre ganger så mange jenter som gutter som er plaget.
– Må se nærmere på kroppsidealer
Mange ungdommer med psykiske helseplager har et negativt syn på seg selv. Blant jentene som sliter mest, er det kun én av tre som er fornøyd med seg selv. Ungdom som mangler venner og som er misfornøyd med eget utseende, er også de som er minst fornøyd med seg selv.
Særlig blant jentene er det tydelig at det å være fornøyd med seg selv i stor grad handler om å være fornøyd med eget utseende.
– Dette tyder på at vi bør se nærmere på dagens kroppsidealer for å forstå hvorfor så mange unge jenter sliter med psykiske helseplager, framhever Bakken.
Jenter sliter med hodepine og magevondt
Selv om de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, viser rapporten at det er for mange ungdommer som har ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur.
De fleste har slike plager noen få ganger i måneden, mens på ungdomstrinnet sliter 13 prosent daglig med fysiske plager. På dette området er kjønnsforskjellene store, og like store som for psykiske plager, ifølge Bakken.
For jentene øker omfanget av fysiske helseplager gjennom ungdomsskolen, fra åtte til 20 prosent. På 10. trinn flater kurven ut: fra 10. trinn til 3. klasse på videregående sliter rundt 20 prosent av jentene daglig med fysiske plager.
For gutter varierer plagene lite med alder. På alle klassetrinn er det rundt åtte prosent som sliter daglig med fysiske helseplager.
Mange bruker legemidler
– Vi ser at mange sliter både med psykiske og fysiske plager, forteller Bakken. Av de som sliter mest psykisk, har nær fire av ti daglige fysiske plager.
Forskerne finner også at 22 prosent av jentene og 12 prosent av guttene bruker reseptfrie medikamenter som Paracet og liknende ukentlig eller daglig.
