skole elev gutt klasserom
Kjeder gutter seg på skolen?

Flinke piker, skoletapergutter

Hvorfor får jenter bedre karakterer enn gutter? Forskningen spriker i alle retninger.

25.8 2014 05:00

Diskusjonen dukker opp hvert år ved skolestart. Gutter er blitt tapere i skolesystemet, jenter er vinnerne.

Nå er kvinnene i flertall, melder NRK, ved en rekke høyere utdanninger som krever gode karakterer, som medisin, odontologi og jus.

Men forskjellene starter mye tidligere.

Allerede i grunnskolen har jentene et forsprang, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. De får bedre karakterer i alle fag unntatt gym.

I videregående skole er kjønnsforskjellene tydeligst i fag som norsk, samfunnsfag og fremmedspråk. Det er også flere gutter enn jenter som dropper ut.

Det er ikke veldig store karakterforskjeller, i ungdomsskolen har jenter i snitt fire grunnskolepoeng mer enn gutter. De ligger litt over karakteren 4 i snitt, mens guttene ligger litt under 4.

En del forskere mener vi har hengt oss for mye opp i kjønnsforskjellene.

Mange har likevel forsøkt å forstå hvorfor forskjellene finnes.

Mange myter, få svar

Guttenes skoleproblemer har vært et tema i flere år, men det er lite enighet om hva de skyldes.

Her er noen av forklaringene som går igjen i mediene:

  • Overvekt av kvinnelige lærere
  • Læring tilpasset jenter
  • Bråkete og ukonsentrerte gutter, motiverte jenter som jobber hardt
  • Hjerneforskjeller
  • Jenter leser tidligere, og mer

Men det er lite forskning som kan slå fast om forklaringene stemmer.

– Forskerne klarer ikke å bli enige om hva kjønnsforskjellene skyldes, fordi dette er et så politisk felt, sier psykolog Elisabeth Backe-Hansen, som er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

– Det er i hvert fall tydelig at vi ikke kan snakke om én årsak.


Elisabeth Backe-Hansen gikk gjennom norsk og internasjonal forskning på kjønnsforskjeller i skolen. Hun fant ingen klare svar på hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter.

Sammen med kolleger gikk hun gjennom norsk og internasjonal forskning om årsaker til kjønnsforskjellene.

– Vi fant at mange av forklaringene kan ha litt betydning, men vi fant ingen årsaker som kunne sies å ha mer betydning enn andre, sier Backe-Hansen.

– En del av studiene var av lav kvalitet, forskerne forsker dessuten på forklaringene de er mest interessert i, og ser i liten grad ulike forklaringer i sammenheng.

Kvinnelige lærere

Gjennomgangen tok i hvert fall livet av hypotesen om at en feminin skole tar knekken på gutta.

– Vi finner ikke studier som viser at det er en fordel for guttene å ha mannlige lærere. Forskerne er heller ikke like opptatt av denne teorien lenger, sier hun.

– Det er dessuten vanskelig å måle om kvinnelige lærere forholder seg lettere til jenter, eller om de fremmer arbeidsmetoder som passer jenter bedre.

NOVA-forsker Anders Bakken var blant dem som ikke fant noen forskjell i karakterer etter om lærerne var kvinner eller menn.

– Faktisk fikk elever på skoler med mange kvinnelige lærere bedre karakterer, sier han.

Men forskjellen forsvant da forskerne tok hensyn til elevenes bakgrunn: Det viste seg at det var mange kvinnelige lærere på skoler der elevenes foreldre hadde høy utdanning. Og det er godt dokumentert at barn av foreldre med høy utdanning får bedre karakterer.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er blant dem som har nevnt kvinnelige lærere som en mulig årsak.

Han forsøkte å finne ut hvorfor fire skoler hadde høyt prestasjonsnivå og små kjønnsforskjeller.

Én av skolene som lyktes hadde like mange kvinnelige som mannlige lærere. På den andre siden hadde de tre andre skolene en overvekt av kvinner.

Forklaringen er dermed relativt hypotetisk, ifølge Nordahl.

Bidrar du til å opprettholde en myte om at en overvekt av kvinnelige lærere ikke fungerer for gutta?

– Det kan du si. Samtidig har ikke forskningen klart å vise at den ikke stemmer. Det er sannsynlig at mannlige lærere tilpasser seg det kvinnelige flertallet. En dansk studie fant at menn har en svært lik undervisningsmetode som kvinner når de er i mindretall på skolen, sier han.

– Institusjonene er nok litt feminiserte. Feminine verdier står kanskje sterkere i skolen, mener Nordahl.

Også her er imidlertid forskningsgrunnlaget tynt.

Det er svært vanskelig å undersøke om skolen er preget av “kvinnelige” verdier og undervisningsmetoder. Det mener både Thomas Nordahl og andre forskning.no har snakket med.

Lærer forskjellig

Blant de mer oppsiktsvekkende forklaringene, er en NTNU-studie som analyserte språkbruken i eksamensoppgaver i faget norsk og fant at lærerne ubevisst framelsker skrivestilen til jentene.

Det er imidlertid uklart om en stil full av refleksjoner er “jentete”, eller et kvalitetstegn når man skriver en oppgave i faget norsk.

Backe-Nielsen og de andre forskerne bak litteraturgjennomgangen fant noen studier som viste at jenter tilpasser seg arbeidsmetodene i skolen på en bedre måte enn guttene. Det kan skyldes ulike forventninger til gutter og jenter.

Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo fulgte en skoleklasse over flere år på barneskolen og ungdomsskolen, og fant at jenter tilpasser seg skolens krav til samarbeid, selvstendig jobbing og planlegging bedre.

Gutter responderer godt på struktur, ifølge Thomas Nordahl.

I sin studie fant han at både jenter og gutter dro nytte av lærere som uttrykker klare krav, er tydelige ledere og har gode rutiner.

Gutter bråker

Gutter har oftere atferdsproblemer, og atferdsproblemer i ungdomsskolen skaper risiko for å droppe ut av videregående skole, ifølge NRK, som omtaler en studie av psykiater Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark.

Men atferdsproblemene til guttene har blitt færre de siste årene. Og stille jenter har andre typer psykiske problemer, som også henger sammen med å gjøre det dårlig på skolen, påpeker sosiolog Kristinn Hegna ved NOVA.

Jentene har oftere depressive symptomer enn guttene. En del av jentene med depressive symptomer beholder likevel skolemotivasjonen.

Sosiolog Elin Borg ved Arbeidsforskningsinstituttet tok fatt på myten om at gutter er bråkete, og jenter er stille og flinke.

– Det er flest jenter som oppfatter seg selv som flinke og delaktige i klasserommet, og flest gutter som oppfatter seg selv som bråkete og forstyrrende. Men det er faktisk ikke så store forskjeller. De fleste ligger et sted midt i mellom. Dersom vi bare ser på dem som oppfatter seg som flinke og de som oppfatter seg som bråkete, er måten de oppfører seg på i klasserommet viktigere enn kjønn for karakterene, sier Borg.

Jenter jobber hardere

Borg undersøkte også om jenter i Oslo får bedre karakterer fordi de jobber hardere på skolen enn guttene. Hun spurte elever i ungdomsskole og videregående skole.

– Det å jobbe hardere med skolearbeid forklarer ikke forskjellen mellom etnisk norske gutter og jenter, men det forklarer mye av forskjellen mellom skoleelever med pakistansk bakgrunn, sier Borg.

Det er stor variasjon innad blant både gutter og jenter, forklarer hun.

– Det er mange gutter som jobber hardt, selv om det er enda flere jenter som gjør det.

Borg leverte nylig doktoravhandlingen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hun fant ikke noe entydig svar på hvorfor jenter gjør det bedre.

– Det er et komplekst felt som er vanskelig å forklare med få faktorer. Ingen av de mulige årsakene jeg testet kunne forklare hele kjønnsforskjellen, sier hun.

Fordi det er vanskelig å peke ut årsaker, er det også vanskelig å lage tiltak som virker for alle gutter, mener Borg.

Å lese en bok

Jenter har tidligere språkutvikling og leser bedre enn gutter, ifølge Ragnar Solheim, pensjonert fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Han var i flere år ansvarlig for leseundersøkelsen PIRLS.

Solheim mener det er god grunn til å tro at gutter og jenters ulike leseferdigheter på barneskolen kan bidra til å forklare kjønnsforskjellene.

– Leseferdigheter kan gjøre at du klarer å tilegne deg kunnskaper i nærmest alle fag, men særlig i fag som legger vekt på lesing, sier Solheim.

Det er i fag som norsk at kjønnsforskjellene er størst. Samtidig er ikke kjønnsforskjellen i leseferdigheter så stor at det kan forklare hele kjønnsforskjellen i karakterer. Og de siste årene har guttene begynt å lese bedre, etter flere satsinger på lesing.

De svakeste leserne på ungdomsskolen har også dårligere karakterer.

– Men veldig mye annet påvirker før eleven kommer til ungdomstrinnet og får karakterer. Det er så komplisert å måle hvilken betydning tidlige leseferdigheter har på karakterer seinere, at jeg tror forskere kvier seg for å prøve, sier Solheim.

Det er ikke gjort norske undersøkelser av sammenhengen mellom tidlige leseferdigheter og karakterer. Men Elisabeth Backe-Hansen sier at studier av innvandrere viser at de som går i barnehage får bedre karakterer, noe som blant annet kan henge sammen med språkopplæring, men også mye annet.

En amerikansk studie fant dessuten nylig at barn som lærer seg å lese tidlig, kan få intellektuelle fordeler seinere i livet.

Ulike hjerner

At kjønnsforskjeller i hjernen er viktige for skolen, ble også kontant avvist i litteraturgjennomgangen til Backe-Hansen og kollegene. Selv om det er noen forskjeller, er variasjonene blant både gutter og jenter så store at hjerneforskjellene ikke gir argumenter for å lage skoleopplegg basert på kjønn.

Kvaliteten på læreren kan påvirke hvor stor betydning genene får, ifølge en amerikansk studie.

Noen studier viser også at gutter er mer sårbare enn jenter for vanskelige oppvekstvilkår, noe som kan gå ut over konsentrasjonen på skolen.

– Jeg tror vi bør se dette i et bredere oppvekstperspektiv, sier Backe-Hansen.

Det viktigste funnet i rapporten hennes var at andre årsaker enn kjønn hadde større betydning for prestasjoner. Familiebakgrunn, som foreldrenes utdanning og inntekt, var langt viktigere.

Gutter med høyt utdannede foreldre gjør det godt på skolen.

Foreldrenes ressurser forklarer ikke hele kjønnsforskjellen. Men vi må ikke bare tenke kjønn når vi skal forklare kjønnsforskjeller, mener forskerne.

Framtidas leger

Etter hvert som de flinke jentene blir eldre, forplanter forskjellene seg oppover i systemet. Universitetstudier med høye karakterkrav blir fulle av jenter.

Men det at prestisjestudiene er kvinnedominerte, kan skyldes mye annet enn karakterer, påpeker sosiolog Kristinn Hegna ved NOVA.

Hegna har forsket på aspirasjoner blant elever i ungdomsskole og videregående skole.

– Det er mindre samsvar mellom aspirasjoner og evner hos gutter enn hos jenter. De har ganske likt ambisjonsnivå på ungdomsskolen, men så får guttene etter hvert lavere ambisjoner blant annet fordi noen av dem har problemer med å opprettholde karakterene som kreves for å nå målene, sier hun.

– Kjønn og familiebakgrunn er med på å påvirke hvilke valg de tar. Det handler om identitet, hvem de er og hva de har lyst til.

Skjønt en masteroppgave om kjønnsroller og skoleprestasjoner av Håkon Thulin Skard ikke fant noen sammenheng mellom den maskuline kjønnsrollen og verken karakterer eller mengde fullført utdannelse.

Gutta blir kanskje utkonkurrert av jentenes bedre karakterer. Men det er omtrent like stor andel menn som søker seg til medisinstudiet i Oslo og Bergen som dem som kommer inn, viser tall fra Samordna opptak.

På den ene siden kan enkelte gutter avstå fra å søke fordi de antar at de ikke har gode nok karakterer til å komme inn. På den andre siden kan jenter se på prestisjefylte utdanninger som et større gode, fordi de oppfatter at de er mer avhengige av dokumentert kompetanse for å gjøre karriere. Kanskje gutta tenker at de klarer seg uansett, spekulerer Hegna.

– Noen har pekt på at jenter bekymrer seg mer for å mislykkes, sier hun.

– Men samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er entydig at jenter er sånn og gutter er sånn. Mange gutter er pliktoppfyllende, og det er mange jenter som ikke bryr seg om skolen. Flertallet av jenter og gutter gjør det like bra på skolen.

 

Referanser:

Bakken, A., m.fl.: Er det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. NOVA Rapport 4/08, 2008.

Backe-Hansen, E., m.fl.: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En kunnskapsoppsummering, NOVA Rapport 5/14, 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

“Forskerne klarer ikke å bli enige, fordi dette er et så politisk felt.”

Elisabeth Backe-Hansen
forsker