Et selvhjelpsprogram for panikklidelse via Internett som nylig ble testet ved Universitetet i Bergen (UiB), har vist seg å være svært vellykket.

Hele 70 prosent av de som gjennomførte programmet hadde en betydelig nedgang i panikkrelaterte symptomer.

To til fire prosent av Norges voksne befolkning har panikklidelser. I situasjoner som føles truende, kan hjerte begynne å slå og svetten piple frem. Personer med panikklidelser er overfølsomme for disse reaksjonene og tror ofte at de er i ferd med å besvime, bli gale, eller til og med at er i ferd med å dø.

Disse tankene påvirker igjen kroppens reaksjoner, og en ender opp i en angstforsterkende spiral.

– En deltaker i programmet fortalte at hun hadde begynt å kjøre bil igjen. En annen beskrev at han nå forsto hva som skjedde med kroppen under panikkanfall, og derfor ikke lenger var redd for de kroppslige symptomene, sier Heidi Lee Mannes ved Avdeling for klinisk psykologi, UiB.

Høsten 2007 ble det ved avdelingen gjennomført et terapeutstøttet behandlingsprogram over Internett. Heidi Lee Mannes har sammen med Bente Sandal nylig presentert resultatene fra prosjektet i deres hovedoppgave ved Det psykologiske fakultet, UiB.

Fornøyde deltakere

Deltakernes symptomer og plager ble kartlagt før, rett etter og seks måneder etter programmet startet. Tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de var fornøyde, eller svært fornøyde med tilbudet.

De mente selv at selvhjelpsopplegget hadde hatt positiv effekt, og at det passet for problemene de hadde.

– I tillegg til bedring av panikksymptomene hadde deltakerne også en nedgang i depressive symptomer og søvnvansker, forteller Mannes.

Øker mestringsfølelsen

Programmet gikk over ti uker. Hver uke fikk deltakerne tilgang på ny informasjon om symptomer på panikklidelser. De fikk nye øvelser som gikk ut på å kjenne igjen og forandre angstaktiverende tanker, som påvirker angstsymptomene.

I tillegg fikk de en timinutters telefonsamtale med terapeut, en gang i uken.

– Selve hovedkomponenten i programmet ligger i mestringsfølelsen. Det viktige er at de med panikksymptomer klarer å løse problemene selv, og ikke den flinke psykologen, sier Mannes.

Tilrettelagt program

Det finnes allerede en del informasjon om panikklidelser på nettet. Og det har blitt stadig vanligere å lete frem informasjon om egen helse. Likevel tror forskerne at dette programmet skiller seg ut.

– I tillegg til at dette er et tilrettelagt program for folk med panikklidelser hvor hovedvekten er på selvhjelp, er det også viktig å ha en terapeut å snakke med underveis.

– Resultater fra lignende program uten terapeutkontakt viser høyere frafall og mindre effekt, sier Tine Nordgreen, stipendiat ved Avdeling for klinisk psykologi.

Begynner i det små

Panikklidelser begynner ofte i det små, og forverres over tid. Det er derfor viktig å ta tak i problemene tidlig som mulig, i følge Nordgreen.

– Som en naturlig reaksjon på å ha angstsymptomer ønsker folk å dempe disse fortest mulig. Mange utvikler da mestringsstrategier så som å ha valium i lommen, støtte seg til ting eller personer, eller å unngå bestemte steder.

 – Problemet er at en da risikerer å aldri finne ut av hva som skjer når man får angstsymptomer, forteller Nordgreen.

Stor pågang

Forsøkspersonene til prosjektet ble rekruttert via lokale media, blant annet På Høyden. Ut fra rekrutteringspågangen virker det som om det foreligger et stort behov for et selvhjelpsprogram via internett.

– Pågangen til prosjektet var enorm. På de tre dagene rekrutteringen foregikk, fikk vi rundt hundre henvendelser. De som ble tatt opp i programmet hadde hatt panikklidelser i gjennomsnittlig tolv år, sier Nordgreen.

Prosjektet inngår i det større forskningsprosjektet ”Kartlegging og behandling – angst hos barn og voksne.” som er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og Helse vest.

Fra januar 2009 tilbys terapeutstøttet selvhjelpsprogram for de med panikklidelse og sosial fobi ved Studentenes psykiske helsetjenester for studenter, SIB. Studenter ved UiB kan ta kontakt for kartlegging og eventuelt opptak til programmet.

Resten av befolkningen kan ta kontakt med sin fastlege, som kan finne ut om deres distriktspsykiatriske senter tilbyr programmet.