Orgasme mot hysteri

Sex med ektemannen, en tur på hesteryggen eller bekkenmassasje hos legen har vært anbefalte behandlingsmåter i deler av hysteriets lange historie.

Published

 

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Du føler deg hysterisk, men hva er egentlig i veien med deg? Er det livmoren din som er på vandretur rundt i kroppen? Har du blitt forhekset av en trollkone i nabolaget?

Det har vært mange meninger om årsakene til hysteri gjennom historia. Men alle har vært enige om at det er en kvinnesykdom.

Og i lange perioder har en orgasme vært anbefalt behandling.

Varierende symptomer

Som diagnose har hysteri en lang og fargerik historie, helt tilbake til egypterne for over 3000 år siden.

Symptomene har variert gjennom tidene, men har ofte inkludert ting som kvelningsfornemmelser, svak puls, blekhet, oppkast, dramatiske krampetilstander og anfall, besvimelse, hodepine og midlertidig tap av syn, tale eller hukommelse og en tendens til å skape trøbbel for andre.

De mange mulige symptomene, samt de vage forsøkene på å definere hysteri, gikk ikke legestanden hus forbi, og førte til at mange tvilte på dens eksistens. 1600-tallslegen Thomas Sydenham kom for eksempel med følgende hjertesukk:

Hverken Proteus’ former eller kameleonens farger er mer tallrike eller inkonsekvente enn variantene av hysterisk sykdom”.

Livmor på ville veier

Man trodde i antikken at årsaken var at livmoren hadde løsrevet seg fra sin vanlige plass og var på vandring rundt i kroppen i sin søken etter å bli gjort gravid. Ordet “hysteri” kommer faktisk fra det greske ordet for livmor.

Både i antikken, og på 1700- og 1800-tallet var man overbevist om at hysteri var en biologisk, naturlig sykdom, som i hovedsak var forårsaket av mangel på sex. Gifte kvinner ble anbefalt en runde i høyet med mannen, mens enker, peppermøer og andre ugifte ble foreskrevet for eksempel en energisk tur på hesteryggen eller ivrig gynging i en gyngestol.

Fransk dusj fra cirka 1860. Slik vannterapi ble ofte brukt for å få bukt med symptomene på hysteri. Dog med strenge formaninger om legene måtte følge nøye med så pasienten ikke overdrev bruken. (Foto: (Illustrasjon: Siegfried Giedion - Mechanization Takes Command))
Fransk dusj fra cirka 1860. Slik vannterapi ble ofte brukt for å få bukt med symptomene på hysteri. Dog med strenge formaninger om legene måtte følge nøye med så pasienten ikke overdrev bruken. (Foto: (Illustrasjon: Siegfried Giedion - Mechanization Takes Command))

Etter hvert ble det også vanlig å oppsøke en kompetent lege med stødig hånd for en “bekkenmassasje”. Og ja, bekkenmassasje er akkurat det det høres ut som.

Før ganske langt ut på 1900-tallet var det opplest og vedtatt blant de lærde at kvinner var ute av stand til å føle noen form for seksuell nytelse. Orgasmer var forbeholdt mannen, og kvinnens glede bestod i å bli mor.

Samleie var den eneste akseptable og nødvendige formen for seksuell omgang. Masturbering var både uforskammet og muligens helsefarlig.

Bekkenmassasje hos legen var derimot helt ok, i og med at det var en klinisk behandling. Resultatet, om man lykkes, var en såkalt “hysterical paroxysm” som selvsagt ikke hadde noe med seksuell nytelse å gjøre.

Vanskelig og kjedelig

Det er lite som tyder på at de behandlede kvinnene så på terapien som et overgrep. Tvert i mot virker det som at mange visste nøyaktig hva som egentlig hendte, og så på behandlingen som en legitim måte å få ut litt undertrykket seksualitet.

Hos legene derimot ble behandlingen oppfattet som et kjedelig rutineoppdrag, som det lå lite prestisje i. I tillegg var det visstnok vanskelig og tidkrevende å oppnå ønsket resultat.

Legen Nathaniel Highmore sammenlignet det i 1660 med “den gutteleken der man prøver å gni seg på magen med den ene hånden samtidig med at man klapper seg på hodet med den andre”.

Samtidig var han en av de første legene som offentlig uttalte at “hysterical paroxysm” kunne beskrives som en slags kvinnelig orgasme, uten at den ideen ble spesielt populær.

Hysteri var uansett en enorm epidemi. Tidligere nevnte Sydenham estimerte at hysteri var den mest vanlige lidelsen etter den like vage sykdommen “feber”. Det var i den seksuelt undertrykkende victoriatiden at hysteri nådde sitt høydepunkt.

Legene hadde nesten ikke tid til annet enn bekkenmassasje, og det gikk hardt utover håndledd og fingre. Gleden var dermed stor da de første mekaniske vibratorene kom på markedet på slutten av 1800-tallet.

Behandlingen som tidligere kunne ha tatt opp til en time, var nå ofte unnagjort på fem til ti minutter. Det gikk heller ikke lang tid før vibratorene gjorde sitt inntog i de private hjem, for ren medisinsk behandling selvsagt.

Omtrent samtidig kom Freud på banen og hysteri gikk fra å være en fysisk sykdom til å bli en psykisk lidelse, ofte et resultat av undertrykkede traumer fra barndommen. Fortsatt kun hos kvinner vel og merke.

Menn med samme symptomer, for eksempel etter opplevelser i første verdenskrig, skulle slippe nedverdigelsen av å lide av en kvinnfolksykdom, så de fikk sine egne sykdomsbetegnelser.

Overnaturlig opprinnelse

Fram til 1920-tallet kunne man finne reklamer for hjemmevibratorer i de mange respektable magasiner. Da det etter hvert ble kjent blant folk flest hva vibratorene også kunne brukes til, forsvant disse reklamene. (Foto: (Illustrasjon: Sears-katalogen))
Fram til 1920-tallet kunne man finne reklamer for hjemmevibratorer i de mange respektable magasiner. Da det etter hvert ble kjent blant folk flest hva vibratorene også kunne brukes til, forsvant disse reklamene. (Foto: (Illustrasjon: Sears-katalogen))

I størstedelen av hysteriets historie har den blitt sett på som en naturlig sykdom. Men mellom cirka 1400 og 1750 ble de vage symptomene sett på som håndfaste bevis på noe langt mer farlig, nemlig at en heks hadde vært på ferde.

Mens både rettsvesenet og kirken i middelalderen stort sett hadde avfeid rykter om forbannelser og trollkvinner som overtro og ubegrunnede rykter, ble det i tiden rundt reformasjonen plutselig blodig alvor.

Etter en krangel med ei nabokone i 1602, opplevde London-jenta Mary Glover kvelningsfornemmelser som var så ille at hun klarte ikke hverken å spise eller drikke. Hun fikk spektakulære krampeanfall og midlertidig tap av syn og taleevne.

Ingen leger kunne hjelpe, og familien visste ikke sine arme råd. De fleste på denne tiden var overbeviste om at forbannelser kunne drepe, og saken skapte stor ståhei i Storbritannias hovedstad. Nabokona, Elizabeth Jackson ble arrestert for hekseri, og på tross av at den respekterte legen Edward Jorden vitnet for forsvaret og proklamerte at den unge jenta kun led av ganske alminnelig hysteri, ble Jackson dømt til lovens strengeste straff.

Heldigvis for henne var det kun ett års fengsel på denne tiden, og takket være mektige støttespillere slapp hun ut lenge før tiden. Mary selv ble mirakuløst kurert en stund etter av en gruppe puritanske geistlige, som foreskrev intens bønn og faste.

Puritanerne stod også i sentrum for den kanskje mest kjente hekseprosessen som baserte seg på ungjenters merkelige oppførsel, nemlig hekseprosessene i Salem, Massachusetts.

14 kvinner, fem menn og to hunder ble hengt som hekser, mens én mann ble klemt i hjel av store steiner under et forsøk på å få ham til å tilstå.

Heksehysteri

Massehysteri har vært foreslått som forklaring på hva som egentlig hendte da to unge jenter i puritanerlandsbyen utenfor Boston, plutselig opplevde krampeanfall, ukontrollerte kroppsbevegelser, besvimelse, oppkast og utrop.

Legene kunne ikke hjelpe og måtte konkludere med at her var det trollskap på ferde. Jentene kunne fortelle at de følte seg bitt og stukket av usynlige nåler, et sikkert tegn på at Satan var kommet til bygda.

– Ved hjelp av drømmer og syner kunne jentene også peke ut hvem som var djevelens håndlangere blant bygdas beboere, og panikken ble dermed et faktum, forklarer Rune Blix Hagen, historiker ved UiT og ekspert på hekseprosessene.

En rekke ungjenter utviklet de samme symptomene, og rettsakene ble spektakulære seanser med krampeanfall og hallusinasjoner. 

– Hysterisymptomer har ikke hatt noen fremtredende plass i de norske hekseprosessene. Derimot har vi mange eksempler på den andre typen hysteri, nemlig sosial panikk, forteller Hagen.

En blanding av tortur og angiveri som veien til frelse, gjorde at hele samfunnet snart ble utsatt for farlig mistanke.

– Vi har eksempler på at helt ordinære nabofeider om snømåking eller baksnakking utvikler seg til massehenrettelser. I slike kontekster blir vanlig “kvinnfolksnakk” og rykter livsfarlige, og alle kan bli mistenkte.

Rettsakene i Salem var ofte spektakulære skuer, der ungjentene tilsynelatende ble plaget av heksene rett foran øynene på retten. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
Rettsakene i Salem var ofte spektakulære skuer, der ungjentene tilsynelatende ble plaget av heksene rett foran øynene på retten. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))

På denne tiden er det ganske konkrete retningslinjer for hvem som kan være hekser. Blant annet antar man at det kun er kvinner som er svake nok til å falle for djevelens tilnærmelser.

– Men under disse sosiale panikkene, der alle er livredde for hverandre, brytes dette stereotype heksebildet ned. Både menn og barn risikerer å bli beskyldt og brent på bålet, sier Hagen.

– Det er allikevel viktig å påpeke at det hele tiden finnes skeptikere, selv under de mest voldsomme hekseprosessene. Innflytelsesrike skeptikere har nok reddet talløse menneskeliv, sier han.

Moderne hysteri

Hysteri som diagnose måtte til slutt også vike for skeptikerne. Den overlevde som egen sykdom fram til 1950-tallet, da den i de fleste vestlige land ble degradert til symptom.

Men hysteriet lever fortsatt. 

Det ble fullstendig kaos under sommerens Justin Bieber-konsert i Oslo. Dagens unge kvinner har tydeligvis fortsatt et behov for å avreagere. (Foto: NRK P3)
Det ble fullstendig kaos under sommerens Justin Bieber-konsert i Oslo. Dagens unge kvinner har tydeligvis fortsatt et behov for å avreagere. (Foto: NRK P3)

Sommeren 2012 skulle tenåringsidolet Justin Bieber holde gratiskonsert ved operaen i Oslo. Resultatet ble komplett kaos. Mellom 25 000 og 50 000 hysteriske fans fra hele landet sprang rundt i Oslos gater på jakt etter superstjernen.

Det ble gjort skader for hundretusenvis av kroner, og 88 Beliebers, fansens navn på seg selv, trengte medisinsk behandling etter tumultene.

De 5000-6000 som fikk plass på operataket foran scenen hylte ekstatisk, noen gråt, noen besvimte. En oppførsel svært lik den Beatles-fansen oppviste to generasjoner tidligere. Den gang kalt Beatlemania.

– Vi lever i et relativt begrensende samfunn. Spesielt i ungdomstiden blir det sett på som kult å være avmålt, verdensvant og litt lei av det hele, og konformitetspresset er ganske overskyggende, forklarer sosialantropolog Bror Olsen ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Hysteriske i flokk

– En Justin Bieber-konsert er en av de få arenaene der det er “lov” og akseptabelt å la seg fullstendig rive med. Det er åpning for å vise begeistring, og å delta fysisk. Det er en måte å avreagere på.

Et nøkkelelement er også at mange er samlet samtidig. Unge popstjernefans er sjeldent hysteriske alene.

– Da hadde du vært den ene, rare, som mistet kontrollen alene. Det at man er mange er et sterkt signal om at det er lov, påpeker han.

Menn har samme behovet for å avreagere som kvinner, men velger ofte en annen arena og en litt annen form.

Likevel er det ikke ofte vi ser overskrifter som: “Hysteriske Rosenborg-fans feiret seieren”. Hysteri har alltid blitt sett på som spesielt kvinnelig.

Panikk og moral

– For mennesket som art har det lenge gitt bedre overlevelsesmuligheter om man tilhører en gruppe. Samtidig er vi ikke spesielt kjappe til å oppdage sammenhenger mellom årsak og virkning.

– Dermed blir det en helt automatisk overlevelsesstrategi å oppføre seg som resten av gruppen i en ny og eventuelt skremmende situasjon. Dette foregår også i vår tid, for eksempel når nye sykdommer bryter ut, forklarer sosialpsykolog Jasia Pietrzak, gjesteforeleser ved UiT.

– Når ting forandrer seg, har mennesker et behov for å forstå og forklare verden. Mangler den forklaringen, så er rykter og overtro med på å redusere frykten for det ukjente. Et narrativ, uansett om det er bygget på fakta eller ikke, er med på å innføre orden i kaoset.

Pietrzak forklarer at menneskers automatiske og instinktive reaksjon til en ny opplevelse, er å gjøre som de rundt deg gjør, enten du er på din første Bieber-konsert eller om Satan har kommet på besøk til landsbyen din.

– Denne instinktive panikken utløses helt uten at beviste prosesser involveres i beslutningen. Den delen av hjernen som har med beslutninger å gjøre, er ikke aktiv i disse situasjonene, forklarer hun.

– Slik har man overlevd siden tidenes morgen. Står du plutselig ansikt til ansikt med et stort rovdyr, er det ikke de som grundig vurderer faren før man foretar seg noe som overlever. Det er de som flykter sammen med de andre.

Kilder:

May Andrine Gran et al, Fabian Stang on Bieber-kaoset: “Sånn gjør vi det ikke i Oslo”. Aftenposten, 31.05.12

Rune Blix Hagen, Heksejakten i Salem 1692
 

Michael MacDonald, Witchcraft and hysteria in Elizabethan London (1991)

Rachel P. Maines, The technology of orgasm (1999)

Niel Micklem, The Nature of hysteria (1996)