Den filosofiske interessen for psykiatrien, og da spesielt for sykdomsbegrepet, er stor - og har de siste årene vært økende.

Mange filosofer stiller spørsmål ved prinsippene og verdiene som ligger bak de offisielle psykiatriske klassifikasjonssystemene.

Er det i det hele tatt mulig, eller ønskelig, å sette merkelapper, som eksempelvis ADHD, på personlige problemer og psykososiale avvik innenfor et rammeverk som først og fremst er beregnet på abnormal fysiologi og anatomi?

Jon A. Lindstrøm er skeptisk, men åpen. Han syns med andre ord det er høyst fruktbart for ham som filosof å gå nærmere inn på temaet. Og det har han gjort.

I avhandlingen Carving Mental Disorder at the Joints. An Essay in the Philosophy of Psychopathology forsøker han å finne ut hva et begrep om psykopatologi egentlig vil si.

- Jeg kritiserer de offisielle klassifikasjonssystemene, og diskuterer hva det vil si at en mental eller organisk tilstand er syk. Men jeg er uenig i det som enkelte hevdet under antipsykiatridebatten på 1960-tallet, at ingen mental tilstand eller prosess kan være en sykdom i bokstavelig forstand.

En mental biologisk dysfunksjon kan sies å være genuint patologisk, understreker Lindstrøm, stipendiat ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Man kjenner ikke til årsaken

I sin avhandling etablerer Lindstrøm først et generelt biologisk sykdomsbegrep. Et begrep som gjelder for alle arter, og ikke bare mennesker. Deretter tar han for seg ADHD (Attention-Deficit Hyperactivity Disorder), som et eksempel på hvordan psykiatriske kategorier blir definert og klassifisert.

ADHD er blant de hyppigst diagnostiserte sinnsforstyrrelsene hos barn og unge, påpeker han. I følge den amerikanske psykiatrimanualen DSM-IV, som har de offisielle ADHD-kriteriene, anslås det at mellom tre og sju prosent av alle barn og unge lider av denne forstyrrelsen.

- ADHD blir offisielt definert som et syndrom. Det vil si et knippe av symptomer. For å oppfylle kravene til en ADHD-diagnose, må en ha minst seks symptomer på oppmerksomhetssvikt eller minst seks symptomer på hyperaktivitet. Man kjenner altså ikke den underliggende sykdomsårsaken, sier Lindstrøm.

Handler om sosial kontroll

En viktig grunn til at ADHD er en kontroversiell diagnose blant langt flere enn filosofer, er den rutinemessige bruken av medikamenter. Lindstrøm påpeker at behandling av hyperaktiv adferd med Ritalin ofte blir sammenliknet med bruk av insulin mot diabetes.

Er det riktig å behandle uønsket adferd, under betegnelsen mental forstyrrelse, som om den var en hvilken som helst fysisk sykdom? Stipendiaten mener mye taler for at svaret bør bli nei.

- Å presse en person til å ta medikamenter for å dempe tilbøyeligheter til en spesiell adferd som er motivert av egne ønsker, meninger og følelser, dreier seg neppe om annet enn sosial kontroll.

Lindstrøm mener samfunnet bør ta opp til alvorlig debatt hvorvidt det er riktig å bruke medisiner for å undertrykke meningsfull adferd hos barn.

Biologisk vending i psykiatrien

Det var under siviltjenesten, da han jobbet som utreder ved Arbeidernes edruskapsforbund, at Jon Lindstrøm først begynte å filosofere over temaet: hva er sykdom, og hva skyldes egentlig noe annet?

Da han senere begynte å studere filosofi, valgte han å spesialisere seg på grunnlagsproblemer i psykiatri og filosofi.

- Psykiatrien ønsker å bli mer biologisk i de neste 25 år, skriver du i din avhandling?

- Ja, og til en viss grad vil nok det kunne skje. Men all forstyrret adferd kan neppe forklares biologisk. Uansett hvor sofistikerte målemetoder man måtte utvikle, så tror jeg ikke det er mulig å matche offisielle psykiatriske syndromer med distinkte typer av underliggende biologiske sykdomsårsaker.

- Hyperaktiv adferd kan ha mange årsaker, både syke og friske. Og det finnes ingen kjent sykdom i den somatiske medisinen som alltid gir seg utslag i minst seks symptomer, sier Lindstrøm.