Dette er en av problemstillingene som skal diskuteres når Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP) inviterer til høstkonferanse fra 24. - 25. november.

Temaet i år er barns psykiske helse i et kjønnsperspektiv, og her samles klinikere og forskere både fra Norge og Sverige. Utgangspunktet er at kjønn er et viktig element i psykisk og emosjonell utvikling, både ut fra biologiske og sosiokulturelle perspektiv og påvirkninger.

Lærere og foreldre ser forskjellige ting

Under konferansen skal blant annet stipendiatene Maj-Britt Posserud og Lin Sørensen ved RBUP ta utgangspunkt i erfaringer fra den store “Barn i Bergen”-undersøkelsen som nå pågår ved senteret.

Dette forskningsprosjektet har som formål å kartlegge den mentale helsen til alle barn mellom syv og ni år i Bergen kommune. Første fase omfattet et grundig spørresskjema som belyser både emosjonelle, sosiale og kognitive aspekter, og dette ble fylt ut av lærere og foreldre. Oppslutningen var overveldende stor.

- Nesten alle lærerne, og over 70 prosent av foreldrene fulgte opp, og materialet som nå er ferdig innsamlet, favner nærmere 9 300 barn, forteller Posserud og Sørensen, som bruker dette datamaterialet til å se på henholdsvis autistiske trekk og oppmerksomhetsfunksjoner (ADHD).

Autisme og ADHD er blant de diagnoser som tradisjonelt nærmest er blitt forbeholdt gutter, men i de senere årene har forskere begynt å se på om plagene kan vise seg på en annen måte hos jentene enn hos guttene.

- Svarene på spørreskjemaene tilsier at guttene er i flertall når det gjelder autistiske trekk og svikt i oppmerksomhetsfunksjoner. Når det gjelder autisme sier tidligere studier at det er ca tre ganger så mange gutter som har det.

- Noe vi fant spesielt interessant, er at mens foreldre rapporterer om dobbelt så mange gutter som jenter med autistiske symptomer, så har lærerne rapportert inn seks ganger så mange gutter. Det er selvfølgelig for tidlig å si noe spesifikt om årsaken til denne differansen, men ett spørsmål man kan stille seg er om det er vanskeligere å oppdage denne lidelsen blant jenter i en klassesituasjon, sier Posserud.

“Snill pike”-fasade

Noe av det man ser på når det gjelder autisme er problemer med sosial kontakt og kommunikasjon, gjentakende adferd og en ekstrem opptatthet av såkalte “sære interesser”.

- Hvis et barn på åtte år kan alle togtider mellom Bergen og Oslo på rams, eller har en altoppslukende interesse for værkart eller dinosaurer, så kan dette sees på som en sær interesse som muligens kan ha med lidelsen å gjøre. Hvis derimot en jente er ekstremt opptatt av Barbie, Astrid Lindgren-bøker eller fødselsdatoer til alle i slekten, så er det få som reagerer på det.

- I tillegg kommer det faktum at en jente som er stille og innadvendt i en klassesituasjon ikke vil vekke så stor oppmerksomhet som en utagerende gutt. Spørsmålet er om det bak “snill pike”-fasaden kan finnes grunn til bekymring, sier Posserud, som raskt legger til at dette er snakk om en hypotese.

- Sannsynligvis utfyller foreldrenes og lærernes rapporter hverandre veldig godt. Noen symptomer vil bli tydeligere hjemme mens andre vises mer på skolen, sier Lin Sørensen.

Diagnose med “gutteperspektiv”

Det er lite forskning som har vært gjort på jenter og ADHD, og Sørensen mener at diagnosen i stor grad er beskrevet ut fra et “gutteperspektiv”.

- Foruten hyperaktivitet, ser man gjerne på konsentrasjonsvansker og impulsivitet. Dette kan kanskje arte seg annerledes hos jenter enn hos gutter, og det kan føre til at man lett overser jentene i denne sammenhengen. Kjønnsperspektivet har imidlertid fått mye større oppmerksomhet når det gjelder forskning på psykiske lidelser generelt. Dette tror jeg er viktig for å få et riktig bilde, mener hun.

Mai-Britt Posserud og Lin Sørensen er også med i fase to og tre av “Barn i Bergen”-undersøkelsen, som nå løper parallelt. Her har forskerne først samtaler med foreldre, både dem som har angitt noen problemer, samt kontrollgrupper.

I fase tre følger man noen av disse videre og har intervjuer med barna. En har anslått at rundt 1 500 vil være med i andre fase, og 500 i tredje. “Barn i Bergen”-undersøkelsen er dermed den største i sitt slag i Norden.

- En stor gruppe av barna vi intervjuer vil ikke ha noen problemer i det hele tatt, men vi er opptatt av å ha et så stort materiale som mulig, fordi studien kan bli et viktig referansegrunnlag for hele Skandinavia. Mange av metodene og testene vi bruker, er ikke før benyttet i Norge, så vi er også opptatt av å vurdere hvordan disse kan brukes på norske forhold, forteller Posserud.

Alle deltakerne i tredje fase i prosjektet får tilbakemelding, og i de tilfellene det er aktuelt, vil familiene få tilbud om henvisning til riktig instans i hjelpeapparatet, slik at barna kan følges opp på riktig måte.