Førsteamanuensis Pål Roland ved Senter for atferdsforskning forsker blant annet på innovasjon i skole og barnehage, og påpeker at om man skal oppnå gode resultater i arbeidet med forebygging og avhjelping av negativ atferd, må arbeidet starte tidlig. 

– I Norge kjører vi nesten motsatt strategi. Her blir hovedressursene i spesialpedagogikk gitt på ungdomstrinnet. Vi må se nærmere på hvordan vi kan forskyve disse ressursene ned til barnetrinnet og barnehagen, uten at man automatisk fjerner dem fra de øverste klassene, sier Roland.

Gjennom prosjektet “De utfordrende barna”, et prosjekt med mål om å avdekke, avhjelpe og forebygge psykososiale vansker blant barn i alderen fire til åtte år, har Roland sett at lærere og barnehageansatte er usikre når det gjelder identifisering og tiltak.

Ikke enkelt å identifisere barna

– De fleste barn vil til tider være sinte og utagerende, noe som gjør det veldig vanskelig å identifisere de barna som har behov for hjelp og ekstra oppfølging, sier Roland.

Han støtter seg til forskningen til professor Richard Tremblay ved Universitetet i Montreal når han sier at det er normalt for barn i treårsalderen å ha negative handlinger, men påpeker at de utfordrende barna vil ha et annet atferdsmønster.

– De gjør ofte negative handlinger, er urolige, frustrerte og sinte. Tar ikke imot beskjeder fra voksne, gir mye motstand og er ofte utestengt fra leken med andre. Det er når denne atferden går over i et gjentakende mønster preget av høy hyppighet og større alvorlighetsgrad, at varselklokkene bør ringe, sier Roland.

Behov for økt kompetanse

For Roland er kompetansebygging hovednøkkelen i arbeidet med å hjelpe og støtte barn som viser utfordrende atferd, og han påpeker at det er behov for økt kunnskap om eksempelvis utviklingspsykologi, ulike aggresjonsformer og atferdsvansker, utestenging og håndtering av ulike utfordringer blant ansatte i barnehage og skole.

– Økt kompetanse vil kunne gi bedre forståelse og et annet blikk for det som skjer rundt barna. I tillegg vil økt kompetanse føre til at man tilnærmer seg utfordringene på en annen og gjerne bedre måte, sier Roland.

Han mener et kompetanseløft i barnhage og skole er avgjørende, men trekker i tillegg frem behovet for økt kompetanse blant foreldre.

– Mange retter fokus mot fagfolk, men jeg ser foreldregruppen som en veldig viktig gruppe.

- Det er de som har størst påvirkningskraft på barna sine. Foreldrene burde fått tilbud om kurs, gjerne fra ansatte i barnehagen med riktig kompetanse.

Lag gode overganger

Overgangen fra barnehage til skole har vært en sentral tematikk i De utfordrende barna. Det å starte på skolen kan for mange barn virke stressende. For utfordrende barn kan stresset slå ut i negativ atferd.

Roland mener en god overgang er med på å skape trygghet, og den gir barna mulighet til å takle den nye situasjonen på en god måte.

– Det å skape gode overganger er et viktig tiltak, men her trenger vi bedre rutiner. Det må lages gode systemer i alle kommuner. For det handler ikke bare om hvorvidt barna er klare for skolestart, men også om systemene rundt disse barna er klare for denne overgangen.

– De som skal ta imot barna på skolen, kan året i forkant oppsøke barnehagen for å bli kjent med barnet og skape gode relasjoner gjennom for eksempel positive aktiviteter sammen.

– På den måten blir barnet kjent med de voksne, og overgangen vil bli enklere. Dette er et helt enkelt eksempel på hvordan det kan gjøres, og det har vist seg å fungere godt, sier Roland.

I tillegg påpeker Roland at de som skal overta barn som viser tunge atferdsvansker, må få økt kompetanse om de vanskene barnet står i.

Derfor må alle opplysninger om eleven og hvordan barnehagen har arbeidet i forhold til barnet, overføres til skolen i god tid før skolestart.

Må starte et sted

Nasjonal og internasjonal forskning viser at effekten av tiltak er mye større når de blir satt inn på et tidlig tidspunkt. I Norge har vi en lang vei å gå for å omsette ideene om tidlig innsats til praksisfeltet.

Roland mener økt kompetanse til å identifisere problemer og til å sette inn tiltak, økt kunnskap om ulike atferdsvansker og forbedring av overgangsarbeidet fra barnehage til skole, vil være et godt utgangspunkt i arbeidet med tidlig innsats.

– I et komplekst felt er det greit å starte opp med noen få ting. Klarer vi å få til dette, er vi på god vei, sier Roland.