Eldretrend har stoppet opp

Finanskrisen synes å ha ført til at en positiv utvikling i synet på eldre i arbeidslivet har stagnert. 

Publisert

Om undersøkelsen

Norsk seniorpolitisk barometer gjennomføres blant yrkesaktive og ledere. Data er samlet inn hvert år fra 2003 til 2009. Barometrene baserer seg på intervju med landsrepresentative utvalg hvert år av 1) daglige ledere i ca. 600 bedrifter med 10 eller flere ansatte og ca. 150 daglige ledere i offentlig sektor, og 2) ca. 1000 yrkesaktive over 15 år.

Les hele rapporten

Analyser av de siste tallene fra Norsk seniorpolitisk barometer viser at mange av de positive trendene i synet på eldre i arbeidslivet som vi har sett i oppgangstidene, har stagnert under finanskrisen.

– Dette utgjør en utfordring for IA-avtalen, sier Per Erik Solem, som har studert trender i holdninger til seniorer i arbeidslivet både før og etter finanskrisen.

Både yrkesaktive generelt og ledere i offentlig og privat sektor inngår i undersøkelsen.

Utsette pensjonering?

Barometeret måler blant annet hvor stor interessen er for å stå lenger i jobben, og her finner Solem mulige effekter av finanskrisen.

Mens interessen for å utsette pensjonsalderen har økt fra 2003 til 2007, har kurven flatet ut de siste to årene. Endringen er spesielt merkbar blant de som regnes som yngre seniorer (55–61 år), og i første rekke blant menn som jobber i privat sektor.

– Det vil bli viktig å følge opp disse funnene for å se om trenden fortsetter neste år, understreker Solem.

– Funnene betyr også at man i arbeidet med IA-avtalen ikke kan regne med at de senere års positive utvikling vil fortsette av seg selv. Ett av målene i IA-avtalen er nettopp at eldre skal utsette pensjoneringen og stå lenger i jobb.

Eldre minst populære

Selv om eldre arbeidstakere i perioden 2003–2007 gjennomgående har vært blant de minst populære når ledere skal ansette nye medarbeidere, har det likevel vært en positiv utvikling.

Denne utviklingen synes nå å ha stoppet opp. Interessen for eldre og seniorer begynte å stagnere fra 2007 i privat sektor og fra 2008 i offentlig sektor.

– I privat sektor merket de trolig finanskrisen tidligere enn i offentlig sektor, og vi ser derfor endringene først der, forklarer Solem.

Arbeidsmiljø som følger konjunkturene

En annen trend som følger de økonomiske konjunkturene, er spørsmålene om hvor mange av de yrkesaktive som opplever stor grad av selvbestemmelse på jobben og at det er mulig å få nye arbeidsoppgaver.

– Her ser vi en økning i positiv retning fram til 2007, og deretter en tilbakegang, forteller Solem.

– Mønsteret er tydeligere blant seniorene enn blant de som er under 55 år, men finnes også i de yngre aldersgruppene.

– I privat sektor ser vi at nedgangstidene påvirker arbeidstakernes muligheter til å få nye arbeidsoppgaver. At nedgangstider også skal svekke selvbestemmelsen er mer uventet, men bedrifter og de ansatte blir gjerne mer underlagt markedets begrensninger, hvilket kan tenkes å gi mindre innflytelse på jobben, utdyper Solem.

– Andelen som synes de har for mye å gjøre på jobben har gått ned i privat sektor under finanskrisen. Det kan kanskje ses som en positiv bivirkning i nedgangstider.

(Illustrasjonsfoto: Ingram)
(Illustrasjonsfoto: Ingram)

Hvem bør gå først?

Yrkesaktive har svart på spørsmål om eldre bør kunne sies opp først ved nedbemanning, og her ser vi også en endring under finanskrisen, forteller Solem.

– Det er betydelig færre av de yrkesaktive i 2009 enn i 2008 som er imot at eldre bør kunne sies opp før yngre. Ansiennitetsprisippet synes dermed ikke å stå like sterkt som før, påpeker han.

Samme spørsmål ble også stilt lederne, og her fant Solem en økende motstand mot at eldre bør kunne sies opp før yngre i offentlig sektor. Blant ledere i privat sektor var bildet et annet.

I begynnelsen av finanskrisen var det mange flere ledere enn tidligere som mente at eldre bør kunne sies opp før yngre, men dette viste seg å være en kortvarig negativ reaksjon.

– Høsten 2009 finner vi at lederne i privat sektor er tilbake på sitt tidligere nivå når det gjelder dette spørsmålet, sier Solem.

Per Erik Solem Foto: Halvard Dyb, NOVA
Per Erik Solem Foto: Halvard Dyb, NOVA

– Endringen vi så kan tyde på at ledere i privat sektor har en mindre robust oppslutning om ansiennitetsprinsippet enn ledere i offentlig sektor, muligens fordi de blir mer eller tidligere berørt av konjunktursvingninger, forklarer han.

Upåvirket

Finanskrisen slo til for fullt fra september 2008, og den synes å ha påvirket holdningene til eldre arbeidskraft på flere måter, men med ulik tyngde og varighet. Virkningene er tydligere i privat sektor enn i offentlig sektor.

– Det er likevel få tilfeller av at positive endringer er reversert, og mye synes også upåvirket av finanskrisen, understreker Solem.

Det gjelder for eksempel seniorenes arbeidsglede, opplevelse av å mestre jobben og syn på forekomst av aldersdiskriminering.

Referanse:

Per Erik Solem (2010): Eldres posisjon i arbeidslivet ved konjunkturomslag, NOVA Rapport 5/10.