- Det er interessant å se hva som har skjedd på feltet fra første datainnsamling i 1997 og frem til den siste med tall fra 2004, sier Sivesind i en kommentar til tallene i rapporten.

Andelen av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid i løpet av de siste siste årene har økt fra 52-58 prosent siden 1997.

Ingen andre land i verden har en befolkning som i så stor grad deltar i frivillig arbeid.

Frivillighet øker

- Tallene har selvfølgelig endret seg, stort sett i retning av mer og bedre, men like interessant er hvordan feltet i perioden er blitt gjenstand for en tydeligere politikk fra myndighetenes side.

- Frivillig sektor er omtalt i et eget avsnitt i Soria Moria-erklæringen, Kulturdepartementet har fått ansvaret for å koordinere frivillighetspolitikken, og det har blitt opprettet en egen avdeling for frivillighet og samfunn i departementet.

- I vår ble det dessuten vedtatt en lov om opprettelsen av et register for frivillige organisasjoner i Brønnøysund. Dette skal gjøre det enklere å målrette politikken på dette feltet, ved siden av at informasjonen også vil bli brukt til forskning, fortsetter Sivesind.

- Vital og framgangsrik

- Blant tiltakene i frivillighetsmeldingen er et eget forskningsprogram for frivillig sektor, nordisk forskningssamarbeid og opprettelsen av et nasjonalregnskap for frivillig sektor. Det siste kan sees på som en videreføring av hopkinsprosjektet.

- Frivillig sektor i Norge framstår i hovedtrekk som vital og framgangsrik, men endrer seg i struktur og innhold.

- Antall timer frivillig arbeid for frivillige organisasjoner er omtrent på samme nivå eller litt lavere enn i 1997. Sett i forhold til befolkningens størrelse er dette likevel høye tall.

Unge deltar mindre

- Andelen av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid i løpet av siste år, som var den høyeste i hopkinsundersøkelsen på nittitallet, har økt fra 52-58 prosent siden 1997, kommenterer Sivesind. Økningen i deltakelsesrater gjelder alle aldersgrupper og både kvinner og menn.

- En bør imidlertid også merke seg at de unge deltar med noe færre timer frivillig arbeid i gjennomsnitt i året enn før, og at andelen som er organisasjonsmedlemmer går ned. Dessuten deltar menn med flere timer frivillig arbeid enn kvinner, og denne kjønnsforskjellen øker.

Del av internasjonal undersøkelse

Rapporten presenterer en oppdatering av den norske delen av Johns Hopkins Comparative Nonprofit Sector Project med tall for 2004.

Dette omfatter frivillig arbeid, antall medlemmer og organisasjoner, betalt sysselsetting, driftskostnader og inntekter fra ulike kilder, samfunnsrolle og de frivillige organisasjonenes betydning for demokratiet.

Resultatene sammenlignes med den første, norske kartleggingen fra 1997 og på noen områder med andre land. Sivilsamfunnsgruppa på Institutt for samfunnsforskning har stått for datainnsamling og analyse på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.

Frivilig sektors vitalitet

Et annet viktig tegn på den norske frivillige sektorens vitalitet er at andelen av egengenererte inntekter fortsatt ligger på høyt nivå, det vil si fra salg av varer og tjenester og medlemskontingent.

Sektoren er dermed fortsatt i stand til å skaffe mye av sine inntekter gjennom egen aktivitet, og er dermed mindre avhengig av offentlige overføringer enn det man ser i land med velferdspartnerskap av europeisk type.

I Norge kommer 57 prosent av inntektene fra medlemskontingent og salg av varer og tjenester (Dette inkluderer også pengespill, mens lokale utlodninger regnes som gaver), mens gjennomsnittet for velferdspartnerskapslandene er 35 prosent.

I Norge utgjør organisasjonenes inntekter fra offentlige overføringer 36 prosent, mens det i velferdspartnerskapslandene er 58 prosent.

- Forskjellen mellom landene kan langt på vei forklares med hvor mye velferdstjenester frivillig sektor utfører, hvor det offentlige vanligvis betaler mesteparten av kostnadene.

- I velferdspartnerskapslandene går mye av de offentlige overføringene til organisasjoner innen helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning. Det er imidlertid forskjeller mellom landene på andre områder også.

Supplerer

- I den forrige hopkinsundersøkelsen lå den norske frivillige sektorens inntekter fra det offentlig på samme nivå eller lavere enn i vestlige EU-land for alle kategorier organisasjoner.

- Dette viser at norske frivillige organisasjoner i mange kategorier i stor grad klarer å supplere offentlige overføringer med andre inntekter. På lokalt nivå er dugnad en viktig innsatsfaktor.

- Økningen i spillemidler bidrar imidlertid til å holde de egengenererte inntektene til den norske frivillige sektoren på samme nivå som før, avslutter Sivesind.

Les mer om rapporten på www.samfunnsforskning.no.