Vi må få vite hvordan pasienter med psykiske helseplager opplever behandleren og behandlingen. Det tok Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen, til orde for på forskning.no tidligere denne uka. For å få til det, må politikerne må få på plass et verktøy for å samle tilbakemeldinger, mener Skard.

Nå har to stortingspolitikere svart på bestillingen. 

Vil ta med seg innspillene

Cecilie Myrseth er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun er selv utdannet psykolog.

Myrseth sier til forskning.no at de vil ta innspillene fra Psykologforeningen om et tilbakemeldingsverktøy med seg i arbeidet videre med regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. 

– Da er det viktig å ha et verktøy og rutiner som sikrer god brukermedvirkning, sier hun. 

For både pasienter og behandlere er det viktig å både kunne gi og få tilbakemeldinger for å være sikker på at behandlingen virker og hjelper, mener Ap-politikeren.

Også Høyre savner systematikk

Sandra Bruflot, Høyres talsperson for rus og psykisk helse, forteller at Høyre har lagt frem sin egen plan for bedre psykisk helse, «Hjelp som hjelper». 

– Der peker vi blant annet på at det er for lite systematikk i tilbakemeldinger og evaluering av kvaliteten på helsetilbudet. 

Bruflot viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester.

Den viste at nesten 30 prosent av lederne ved barne- og ungdomspsykiatrien mener at poliklinikken de leder, bruker behandlingsmetoder som har et for svakt kunnskapsgrunnlag. 

– I «Hjelp som hjelper» foreslår vi blant annet at man løpende bør undersøke og dokumentere effekt og brukertilfredshet. 

– Den enkelte pasient skal kunne gi tilbakemeldinger underveis i behandlingsforløpet om hvordan behandlingen virker. Pasienterfaringer skal fanges opp systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid, mener Bruflot.

Psykologer ikke gode nok

I en artikkelserie på forskning.no i høst har flere pekt på problemet med at ansvaret for om behandlingen virker, dyttes over på pasienten. 

Joar Øveraas Halvorsen sier i en av artiklene at han har møtt flere syke som tenker at det er deres egen feil at de ikke får nytte av behandlingen.

En tidligere pasient sier nettopp dette. 

– Ansvaret legges på deg som pasient. Det tas som utgangspunkt at behandlingen er effektiv. Og hvis den ikke fungerer, er det «din skyld». Da snakkes det om «behandlingsresistens», sa Dag Wollebæk i denne artikkelen. 

Forskeren ved Institutt for samfunnsforskning har hatt psykiske plager i mange år. Men etter å ha forsøkt ulike behandlingsformer og ikke opplevd bedring, ga han opp. Han tenkte lenge at det var ham selv det var noe galt med. At han gjorde noe galt eller ikke var motivert nok.

– Det er sånn psykologisk behandling fungerer, mener han. 

– Slik skal det ikke være

Slik skal det ikke være, mener presidenten i Psykologforeningen.

– Det blir helt feil at en psykolog kaller en pasient for «behandlingsresistent» eller at vedkommende «mangler motivasjon» om behandlingen ikke skulle virke, sa Håkon Kongsrud Skard til forskning.no.

Da legges det vekt på at det er en feil ved pasienten, mens det like gjerne kan være terapeutens feil, mener han. 

– Det kan være metoden i behandlingen som ikke fungerer for denne pasienten. 

Skard ønsker at det systematisk skal innhentes tilbakemeldinger fra pasienter som går i behandling. Nettopp for at terapeuten kan korrigere kursen i behandlingen.

LES OGSÅ

Blir vi noe særlig friskere av å gå til psykolog?

Kan pasienter bli like friske av å snakke med en som ikke er psykolog?