Kommunenes økonomiske handlefrihet svekkes av at borgerne har lovfestede rettigheter til velferdsordninger. Dette gjør det vanskelig å budsjettere kostnadene til statlig pålagte oppgaver.
En grunnleggende forutsetning for kommunalt selvstyre er økonomisk handlefrihet, det vil si rådighet over og administrasjon av økonomiske ressurser.
Norske kommuner forvalter store verdier på vegne av staten, og stat og kommuner er økonomisk sterkt integrert i hverandre.
Stipendiat Sigrid Stokstad ved Universitetet i Oslo tar utgangspunkt i dette i forskningsprosjektet “Lokalt selvstyre i Norge?”. Stokstads viktigste spørsmål er om kommunenes økonomiske handlefrihet er lovfestet og rettslig beskyttet.
Svekker handlefriheten
Ved oppfylling av lovfestede individuelle velferdsrettigheter, kan ikke kommunene holde midler tilbake, uavhengig av eget budsjett. Hvis kommunene har penger, må de omdisponeres og brukes til å oppfylle de rettslige forpliktelsene som staten har pålagt kommunene.
– Dermed kan ikke kommuner med begrensete midler skille mellom penger som kommer fra staten og inntekt som de har skaffet selv, sier Stokstad.
Hun viser til at norske kommuner er forpliktet til å dekke rettslige krav, uavhengig av hva som er budsjettert fra staten.
Ifølge Stokstad har rettighetslovgivningen en klar virkning på kommunenes økonomiske handlefrihet, og hovedproblemet er vage rettighetsbestemmelser som gjør det vanskelig å fastslå kostnadene på forhånd.
Stokstad konkluderer med at kommunenes økonomiske handlefrihet har et svakt rettslig vern i Norge, og at usikkerhet rundt kostnadene i forbindelse med rettighetslovgivningen svekker kommunenes økonomiske handlefrihet.
– Dersom vi ønsker et mer reelt kommunalt selvstyre, bør vi vurdere det rettslige vernet for kommunenes økonomiske handlefrihet, hevder Stokstad.
Hun mener vi står foran noen viktige valg dersom vi ønsker oss både kommunalt selvstyre og like rettigheter for alle.
– Hvis kommunenes viktigste rolle er å realisere statlig fastsatte standarder, blir det et spørsmål om de har igjen penger til å realisere lokal politikk. Hvis det ikke er midler til å realisere lokal politikk, går et viktig element i selvstyret tapt på veien, sier Stokstad.
Dårlig rettslig vern
– Kommunene og deres økonomiske handlingsrom er ikke nevnt i den norske grunnloven, påpeker Stokstad.
Grunnlovens paragraf 75 d sier bare at Stortinget har plikt til å bevilge penger til å dekke statlige utgifter. Et grunnlovsforslag om at innbyggerne skal ha rett til å styre anliggender av lokal karakter i lokale folkevalgte organer, skal behandles i inneværende stortingsperiode.
– Dersom forslaget vedtas, vil det styrke lokaldemokratiets rettslige posisjon, men et vedtak vil neppe utgjøre et effektivt rettslig vern for kommunal økonomisk handlefrihet, sier Stokstad.
En rekke andre europeiske land har beskrevet kommunenes rett til selvstyre og økonomisk handlefrihet i grunnlov. I for eksempel Frankrike legger en konstitusjonell regulering av kommunenes økonomiske handlefrihet bånd på de nasjonale myndighetenes forhold til kommunene.
Annonse
Bedre i Europa
Sigrid Stokstad viser til Europarådets charter om lokalt selvstyre, som Norge har ratifisert.
Der heter det i artikkel 9 blant annet at «lokale myndigheter skal, innenfor rammene for landets økonomiske politikk, ha krav på tilstrekkelige egne økonomiske midler som de fritt kan disponere så langt deres myndighet rekker. Lokale myndigheters økonomiske ressurser skal også stå i forhold til det ansvar grunnloven og loven pålegger dem».
Men hvorfor er rettsvernet for kommunalt selvstyre sterkere i Europa enn i Norge?
– Franske kommuner har mindre oppgaveporteføljer enn norske kommuner. Da er det muligens lettere å gi klare rammer enn når de lokale myndighetene har ansvaret for å realisere mye av den statlige politikken, slik det er i Norge, sier Stokstad.
Hun viser imidlertid til Sverige og Danmark, som begge har grunnlovsbestemmelser om lokalt selvstyre.
– Der har lokale og regionale myndigheter større andel av samlede offentlige utgifter enn det som er tilfelle i Norge, sier Stokstad.