Vil knekke Fusarium-koden

Fortsatt har mange havre-partier mykotoksin-innhold over grenseverdiene. For mathvete ser det bedre ut. Det er foreløpig status på kornhøsten.

Publisert
For mathvete er det første år med DON-analyser. (Foto: Jon Schärer)
For mathvete er det første år med DON-analyser. (Foto: Jon Schärer)

Aksfusariose

Aksfusariose er en utbredt og destruktiv sjukdom i korn som kan forårsakes av en rekke ulike sopparter innen slekta Fusarium. 

I tillegg til å redusere avlingsmengde, kvalitet og frøspiring, kan ulike Fusarium-arter produsere en rekke ulike soppgifter (mykotoksiner) som kan være giftige for mennesker og dyr.

Fuktige værforhold i perioden rundt blomstring av kornet ser ut til å øke risikoen for angrep av Fusarium. I tillegg kan dyrkningspraksis påvirke forekomsten av aksfusariose og utvikling av mykotoksiner i kornet.

Vær og nedbør har stor innvirkning på angrep av fusariumsopp som kan utvikle giftige mykotoksiner.

Forskerne ser de økte forekomstene i sammenheng med økt nedbør i blomstring og modningsfase for korn de siste åra. Det samme gjelder redusert jordarbeiding, der halmrester kan føre smitte over til neste års avling.

Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter).

I de senere år er det registrert økende forekomster av deoxynivalenol (DON) i norskprodusert havre og vårhvete. Dette mykotoksinet produseres av Fusarium graminearum og Fusarium culmorum.

Fusarium trives særlig godt under fuktige forhold, og kornplantene er spesielt mottakelige for Fusarium i blomstringsperioden. Fuktig vær i blomstringsperioden kan derfor øke risikoen for Fusarium-infeksjon og utvikling av mykotoksiner.

Omtrent som i fjor

Det er innspurt for skurtreskinga, og stor spenning knytta til kvalitet og innhold av DON. Det er andre år med prisgradering ut fra DON-innhold for havre.

Foreløpige resultater for havre viser at rundt 70 prosent er under på 2000 µg/kg (mikrogram/kg), som er grensen for å unngå trekk på fôrpris til produsent.

- Det er omtrent som i fjor sier Marianne Opsahl, som er fagansvarlig på kornlaboratoriet til LabNett AS på Hamar. Men det er store variasjoner, og mange områder har bedre resultater i år, sier hun.

Høsting av hvete. (Foto: Jon Schärer)
Høsting av hvete. (Foto: Jon Schärer)

- For mathvete er det første år med DON-analyser, og her ligger vel 90 prosent innenfor myndighetenes grenseverdier på 1250 μg/kg for mat. Her er også falltallet så høyt at det gir matkvalitet, sier Opsahl.

Det tas prøver av alle kornlass fra produsent, og LabNett har om lag 40 prosent av analysene i Norge. De legges til grunn for klassifisering og pris til produsent.

Lokale variasjoner

For anlegg Strand Unikorn avregner korn for, er cirka 90 prosent av mottatt mathvete under grenseverdien på 1250 µg/kg.

- Men for havre er det veldig store variasjoner mellom distriktene, og det er fortsatt en del utresket åker igjen.

Det sier fagansvarlig Tore Swensen ved Strand Unikorn, som ikke vil trekke noen konklusjoner for årets sesong.

Etter innføring av DON-analyse av all havre i fjor, ble aktørene i kornbransjen enige om å analysere også mulig mathvete for DON-innhold.

Hurtigtest for DON-analyser. (Foto: Jon Schärer)
Hurtigtest for DON-analyser. (Foto: Jon Schärer)

Et hveteparti kan tilfredsstille kravene til matkvalitet, som falltall og hektolitervekt, men likevel ha for høyt innhold av mykotoksiner til å bli godkjent som menneskeføde.

Her er myndighetenes krav at ingen hvetepartier med et DON-innhold over 1250 μg/kg (mikrogram/kg) kan benyttes til mat, og det er heller ikke tillatt med utblanding slik som for fôrkorn.

For havre til mat er grenseverdien for DON på1750 μg/kg, mens DON-innhold i kornråvarer til fôrproduksjon ikke bør overstige 8000 µg/kg. Grenseverdiene er fastsatt av Mattilsynet i henhold til EUs regelverk.

Forskning

Bioforsk har i flere år deltatt i forskningsprosjekter for å finne sammenhenger mellom dyrkingsforhold og utvikling av DON og andre giftige mykotoksiner i korn.

De har blant annet utgitt egen dyrkingsveileder med råd for å redusere risikoen for utvikling av soppgifter i korn.

Forskerne ønsker dyrkingsdata fra årest kornhøst for å forbedre prognosemodellen i VIPS. (Foto: Erling Fløistad)
Forskerne ønsker dyrkingsdata fra årest kornhøst for å forbedre prognosemodellen i VIPS. (Foto: Erling Fløistad)

Forekomsten av DON har økt de siste åra. I tillegg er det registrert høye forekomster av andre giftige mykotoksiner i enkelte havrepartier. Korn som overskrider grenseverdiene går som dyrefôr, hovedsakelig til drøvtyggere.

For produsenten betyr nedklassifisering mindre inntekt, og for bransjen betyr det økte kostnader med kanalisering, transport og lager. Og det betyr at andelen norsk matkorn reduseres. Derfor er det ekstra viktig å finne sammenhenger og tiltak.

Vær og smittepress

Forsker Ingerd Skow Hofgaard, Bioforsk Plantehelse. (Foto: Jon Schärer)
Forsker Ingerd Skow Hofgaard, Bioforsk Plantehelse. (Foto: Jon Schärer)

- Vi har sett at økningen har foregått i en periode der det har vært spesielt fuktige forhold rundt blomstring av kornet.

- Samtidig har endret jordbearbeiding med mindre høstpløying antakelig økt faren for smitte, sier Ingerd Skow Hofgaard ved Bioforsk Plantehelse.

- Fusarium-sopper vokser godt på stubb og halmrester, og ved fuktig vær øker risikoen for utvikling av sopp og mykotoksiner i kornet.

Den vanskelige kornhøsten i fjor med mye nedbør og sen høsting, viser også at DON-innholdet i havre økte ved utsatt høsting. Samtidig viser studier at antatte klimaendringer vil kunne øke DON-forekomstene.

- Samtidig er dagens sorter av havre, hvete og bygg lite eller moderat resistent mot Fusarium. Men Fungicid-behandling (sprøyting) under blomstring har vist seg å halvere forekomsten av DON i høsta korn, sier Hofgaard.

Se video:

Her forteller forsker Ingerd Skow Hofgaard ved Bioforsk Plantehelse om sammenhengen mellom Aksfusariose, værforhold og dyrkingspraksis.

Fusarium i korn from Bioforsk on Vimeo.