Potetene gror godt til fjells. Her Ydderstølen i Valdres. (Foto: Ottar Martinsen)
Potetprosjekt
Valdres Forsøksring, Nord-Østerdal Forsøksring, dyrkerlaget i Volbu (Øystre Slidre) samt Bioforsk Øst ved Apelsvoll og Løken er med på forsøkene med å produsere settepoteter på støler i Valdres/Nord-Østerdal.
Hensikten er å undersøke avlingsmengde, helsemessig kvalitet (virus, tørråte, svartskurv, stengelråte), samt lagringskvalitet og spirekraft sammenlignet med settepoteter fra lavlandet.
Det er kun gjødslet med organisk gjødsel (mest kumøkk) uten bruk av kjemiske ugrasmidler.
Prosjektet skal gå over tre år.
I fjor ble det dyrket potet på Yddin (875 m.o.h.), Vang (950 m.o.h.) og Tisleia (800 m.o.h.).
I tillegg felt ved Bioforsk Øst Løken, (540 m.o.h.).
Det dyrkes konsumsorter med ulik tidlighet, nemlig Aksel, Troll, Astrix og Mandel.
- Lovende og oppsiktsvekkende resultater, sier Per J. Møllerhagen i Bioforsk, som på 950 meters høyde registrerte avlinger på 3,5 tonn per dekar!
Det er spesielt innen økologisk produksjon at det er vanskelig å oppfylle kravet om friske og smittefrie settepoteter.
Uten kjemiske midler er det vanskelig å holde tørråtesopp og virus i sjakk, og Møllerhagen håper dyrking av settepoteter i fjellet kan være løsningen. Ingen av disse potetsjukdommene trives i høyden.
Økologisk dispensasjon
- Det er stor mangel på økologiske settepoteter, og derfor er det gitt dispensasjon slik at økologiske bønder kan bruke konvensjonell potet som utgangsmateriale. Men innen 2011 skal denne poteten være økologisk dyrket, og det ser ut som dyrking på stølen kan være en farbar vei.
Per J. Møllerhagen er potetforsker ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten, mens disse forsøkene foregår ved tre støler i Valdres som ligger fra 800-950 meter over havet.
Resultatene blir sammenlignet med tilsvarende dyrkingsfelt ved Bioforsk Øst Løken på 540 meter over havet. Bak prosjektet står Valdres Forsøksring og dyrkelaget i Volbu sammen med Bioforsk Øst.
Nye prøveår
Potetforsker Per J. Møllerhagen. (Foto: Jon Schärer)
- Vi kan ikke konkludere sikkert etter bare ett år. Men avlingsmengde, knollstørrelse og helsekvalitet virker veldig lovende. Også lagringskvaliteten virker meget god, sier Møllerhagen.
Han vil ha tre års utprøving og nye tre år med etterprøving av denne dyrkingsformen. Da først vil en få sikre resultater om dette er framtidas løsning for økologiske potetdyrkere.
I sommer skal prosjektet ha felt ved to støler i Valdres, samt en i Nord-Østerdal.
Økologiske prinsipper
Forsøkene gjøres uten bruk av kunstgjødsel og kjemisk sprøyting. Det er kun brukt organisk gjødsel (kumøkk) og mekanisk ugrasbekjempelse. Likevel ble det store avlinger.
Tidligsorten Aksel ga størst avling på Tisleia (800 m.o.h.) og Vang (950 m.o.h.), hvor det begge stedene ble registrert avling på over 3 000 kilo per dekar.
I snitt for alle fire lokalitetene ga Aksel en avling på 2 744 kilo per dekar, Troll 1 865 kilo per dekar og Asterix 1 939 kilo per dekar.
Flere funksjoner
- Vi ser for oss to praktiske løsninger for dyrking av settepoteter ved stølen. Enten å ta settepotene direkte fra fjellet ut i produksjon. Eller at en dyrker en ny generasjon på en isolert gård i bygda.
Annonse
- Dermed kan en øke arealet og få større produksjon, mener Møllerhagen.
- Sen vår med setting midt i juni er en ulempe sammen med risiko for tidlig frost. Men første års resultater er svært lovende, fastslår han.
