Den nyoppdagede tiende planeten i solsystemet viser seg å være betraktelig større enn Pluto. Diskusjonen om antall planeter i solsystemet flammer opp nok en gang.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye beregninger viser at den tiende planeten er rundt 3 000 kilometer i diameter. Pluto har ikke mer enn 2 300 kilometer å skryte av.
Oppdagelsen av objektet ble offentliggjort i juni i fjor. Allerede den gang var det klart at det var større enn Pluto.
Planeten har fått det midlertidige og usjarmerende navnet 2003 UB313, og er det fjerneste objektet som noen sinne er sett i solsystemet.
Planettittelen
Det går i bane rundt Solen nesten dobbelt så langt unna som Pluto, og nesten 100 ganger lengre unna Solen enn Jorden. Det har også en måne.
De nye beregningene setter nytt fokus på den følelsesladde debatten om hvordan en planet skal defineres, og om Pluto egentlig fortjener planettittelen.
Det er nemlig bare et tidsspørsmål før det oppdages enda flere store objekter i det samme området i solsystemet. Kan alle disse objektene få tittelen planet?
- Teorier om dannelsen av solsystemet antyder at det kan være objekter på størrelse med Mars der ute, sier Alan Fitzsimmons, professor i astrofysikk ved Queen’s University Belfast til BBC.
Kuiperbelteobjekter
For mange vil de nye beregningene styrke argumentene for å offisielt kalle 2003 UB313 den tiende planeten i solsystemet. Samtidig vil det også styrke saken til de som mener at Pluto bør fratas sin planetstatus fordi den er så liten og forskjellig fra de andre planetene.
Både Pluto og 2003 UB313 er såkalte Kuiperbelteobjekter, og hører til et område langt ute i solsystemet som vi kjenner veldig dårlig.
I motsetning til de innerste steinplanetene og gassplanetene utenfor der igjen, er det her snakk om solsystemets tredje sone, som er fylt med såkalte isdverger.
Dypfryser
De kan beskrives som restene etter byggingen av de indre solsystemet. Pluto er en blanding av stein og frossent vann, pluss metan og andre flyktige stoffer.
Temperaturen på Pluto er ekstremt lav - rundt 230 minusgrader, og slik har det vært lenge.
Området har vært en dypfryser så lenge solsystemet har eksistert, og isdvergene har derfor ikke forandret seg mye.
Mange flere
Annonse
Det første Kuiperbelteobjektet ved siden av Pluto ble oppdaget i 1992. Siden den gang har mer enn 1 000 lignende men mindre objekter blitt funnet i denne regionen.
Astronomene regner med at det kan være så mye som en halv million flere slike objekter der ute som bare venter på å bli funnet.
Mens stadig flere av dem oppdages, blir Pluto etter hvert nesten borte i mengden.
Skal avgjøres snart
Over lengre tid har det derfor foregått en intens debatt i det internasjonale astronomimiljøet om hvordan man skal forholde seg til dette. Avgjørelsen skal falle snart, og som forskning.no har skrevet tidligere, vil utfallet ha betydelig norsk innflytelse.
2003 UB313 er det første Kuiperbelteobjektet til å bli identifisert med en diameter som er større enn Plutos. Det er også det største objektet som er oppdaget i solsystemet siden Neptun i 1846.
Usikkerhet
Siden objektet er så ufattelig langt unna, er det vanskelig å fastsette størrelsen nøyaktig, og det er en del usikkerhet knyttet til de nye beregningene også.
Ett hint om størrelsen kom fordi objektet er lysere enn Pluto. På samme måte som et større speil vil reflektere mer lys, vil en større planet gjøre det samme.
En alternativ forklaring ville imidlertid kunne være at objektet har en større reflektivitet enn Pluto - at materialet på Planeten er lysere, for å si det sånn.
Radiobølger
Med det spanske teleskopet har astronomene studert radiobølgene som kommer fra 2003 UB313.
Annonse
Disse avslører hvor mye av solstrålingen som absorberes og sendes ut igjen som varme.
Fordi veldig lite reflektert lys sendes ut igjen i denne bølgelengden, er radiobølgestrålingen avhengig av planetens størrelse og overflatetemperatur.
248 minus
Basert på den enorme avstanden fra Solen er det regnet ut at temperaturen på 2003 UB313 er 248 minusgrader. Når forskerne kombinerer temperaturen med målingene av radiobølgene kan de bestemme planetens reflektivitet og størrelse.
Estimatet på 3 000 kilometer i diameter har en usikkerhet på 400 kilometer. Planeten kan altså være mellom 2 600 og 3 400 kilometer i diameter.
Utregningene viser at planeten har en reflektivitet, eller albedo, på 60 prosent. Dette er mer eller mindre den samme reflektiviteten som Pluto, og antyder at objektenes overflate er består av lignende materiale.
Kallenavn Xena
2003 UB313 blir mange steder omtalt med kallenavnet Xena etter tv-serien Xena: The Warrior Princess. Oppdagerne brukte dette som et internt kodenavn på planeten fordi det er lettere å huske.
Selv om navnet ser ut til å ha festet seg til en viss grad, poengterer astronomene at dette ikke kommer til å bli det endelige navnet.
Andre navn de har benyttet på objekter i solsystemet er “Santa” (2003 EL61), “Rudolph” (månen til 2003 EL61), “Easterbunny” (2005 FY9), “Flying Dutchman” (Sedna), and “Gabrielle” (månen til 2003 UB313).
IAU
- Det er ingen sjanse i det hele tatt for at dette blir de permanente navnene på disse objektene, skriver oppdagerne på en nettside som handler om 2003 UB313.
Annonse
De offisielle avgjørelsene om status og navn vil komme fra organisasjonen International Astronomical Union (IAU), som allerede har brukt ganske lang tid på diskusjonen.
Beregningene av 2003 UB313 er gjort av en tysk forskningsgruppe ved Max Planck Institute for Radioastronomy i Bonnn ved hjelp av et teleskop i Spania, og resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.
Ingressfoto: Bildet av 2003 UB313 er tatt av M. Brown ved Keck Observatory.